De Thwaites-breenkjent som «Apokalypsens isbre«, i Vest-Antarktisdet blir stadig mer ustabil. Isbremmen som flyter på havet sprekker og ankerpunktet til land svekkes. Hvis isbreen skulle gå i oppløsning og smelte fullstendig, vil den havnivået kan stige med mer enn 1 meter. Mekanismen der Thwaites mister is kan også være felles for andre antarktiske plattformer, med enda mer alvorlige konsekvenser. Thwaites’ alarmerende endringer er dokumentert i en ny studie, publisert i tidsskriftet Journal of Geophysical Researchav et internasjonalt team ledet av Center for Earth Observation Science ved University of Manitoba i Canada.
Studiet av bruddene til Thwaites-breen, den største på jorden
Thwaites-breen skylder kallenavnet «Apokalypsens isbre» nettopp til faren som dens ustabilitet utgjør, siden den er den bredeste isbreen på jorden (ca. 120 km), opptil 1200 m dyp og med enutvidelse på omtrent 192 000 km², nesten like mye som Storbritannia (209 000 km2). Breen ble undersøkt av forskere gjennom tjue år med satellittobservasjonermålinger av isstrømhastighet og GPS-data.
Takket være denne informasjonen, var forskere i stand til å dokumentere tilstedeværelsen og utviklingen over tid av flere brudd i isen. Brudd påvirker spesielt Eastern Thwaites ishylle. Først ble det generert lange sprekker parallelt med isstrømmens retning og deretter kortere tverrgående sprekker. Studien viser at deres gradvise utvikling har svekket plattformens forankring med land. Slik er det støtten gikk også ned som sokkelen representerer sammenlignet med isen som finnes oppstrøms på fastlandet. Innlandsisen begynte dermed å skli raskere mot sjøennoe som ytterligere reduserer stabiliteten til plattformen. Disse onde sirklene kalles «tilbakemeldingsmekanismer” og i tilfellet med Thwaites-breen forsterket de kollapsen av sokkelen.
Rollen til varmt vann under Thwaites-hyllen
Nyere studier har fremhevet deres rolle i ødeleggelsen av antarktiske ishyller som Thwaites I varmt, dypt vann renner av den sirkumpolare strømmen. Disse vannet når bunnen av sokkelen og eroderer den, svekker den og favoriserer glidningen av kontinental is i havet. Denne tilførselen av ferskvann i sin tur endrer den vertikale lagdelingen av havet som favoriserer sirkulasjonen av varmt, dypt vann. Fenomenet kan også påvirke andre antarktiske plattformer, noe som gjør situasjonen enda mer alvorlig: med sammenslåingen vil det globale havnivået øke betraktelig og havsirkulasjonen vil gjennomgå betydelige endringer.
