Til tross for overgang til energikilder grønn og fornybar energi kull fortsetter å spille en sentral rolle i det globale energisystemet. Der Kinaspesielt, produserer over 52 % av verdens kull4600 millioner tonn, mer enn noe annet produserende land, og bruker over 4900 millioner tonn for å støtte nasjonale behov.
Ifølge rapporten Kull 2025 – Analyse og prognose til 2030, utgitt av IEA (International Energy Agency), i 2024 global kullproduksjon var på ca 9.100 millioner tonn (Mt), hvorav 4666 Mtlik over 50 % av global produksjon, ble produsert i Kina. I rangeringen av de viktigste produserende landene følger de India (1082 m), Indonesia (836 Mt), USA (461 Mt), Australia (474 Mt) e Russland (426 Mt). Til sammen representerer disse seks landene over’80 % av global kullproduksjon. I Europai 2024 ble de produsert ca 378 Mt av kull, med Tyskland Og Polen som bekrefter seg selv som hovedprodusentene på kontinentet. I følge IEAs første estimater bør disse verdiene holde seg vesentlig stabile også i 2025, mens kinesisk produksjon kunne øke med litt over 1 %, og nå ca 4.730 Mt.
Kullproduksjon og forbruk påvirkes av en rekke faktorer, inkludert prisen på olje og naturgass, klimaforhold, geopolitisk kontekst og tilgjengeligheten av andre energiressurser i området. I India, for eksempel en sesong av monsuner spesielt intens har redusert etterspørselen etter elektrisitet og økt vannkraftproduksjonnoe som fører til en nedgang i bruken av kull. I Europa har imidlertid den lavere produksjonen av vannkraft og vindenergi registrert i de første månedene av 2024 favorisert økt bruk av kull for å kompensere for energiunderskuddet.
I Kina er situasjonen veldig annerledes, ettersom kull representerer hovedenergikildensom dekker over 60 % av det nasjonale energibehovet. I 2024 oversteg forbruket 4 952 Mtnoe som gir Kina forrang til verdens største forbruker. Bortenfor 4210 Mt ble ansatt for elektrisitetsproduksjontil oppvarming og til produksjon av varme beregnet på industrielle prosesser, mens ca 734 Mt ble brukt i sektor metallurgisk. Til sammenligning kanIndianummer to på verdens forbrukerrangering, registrerer et forbruk på litt over 960 Mtomtrent en femtedel av dem i Kina. Det er også viktig å påpeke at innenlandsk produksjon ikke er nok til å møte innenlandsk etterspørsel, og det er derfor Kina importert fra utlandet ca 548Mt kull.
IEAs prognoser indikerer at en gradvis nedgang i produksjon og forbruk, i størrelsesorden 1 % per år, kan registreres innen 2030. Den økende etterspørselen etter elektrisitet og den geopolitiske konteksten i 2026, også preget av spenninger i Hormuzstredet og den resulterende usikkerheten i tilgangen på andre fossile brensler, kan imidlertid bremse eller til og med snu denne trenden.
Samtidig har den kinesiske regjeringen gjentatt sitt mål om å nå maksimale karbonutslipp før 2030 og akselerere spredningen av ikke-fossile energikilder. Allerede i dag er Kina det første landet i verden for produksjon av geotermisk varme til oppvarming og har som mål å installere ytterligere 4700 GW kapasitet fra fornybare kilder innen 2030. I 2024 ble energiproduksjon fra fornybare kilder sterkt påvirket av høy værvariasjon i den sentralasiatiske regionen. Hyppige svingninger i vannkraft-, solcelle- og vindproduksjon har gjort det nødvendig å stole mer på kull for å sikre stabiliteten til energisystemet.
