I Italia, over én av tre voksne er ikke i stand til å forstå og analysere komplekse tekster. Dette er et av resultatene fra den nye undersøkelsen om voksnes ferdigheter utført som en del av Program for internasjonal vurdering av voksnes kompetanse (PIAAC) av OECD, som måler ferdighetene til voksne mellom 16 og 65 år i 31 land på en skala fra 0 til 5. I 2012 viste imidlertid bare 28 % et leseferdighetsnivå (dvs. forståelse av skriftlige tekster) lik eller lavere enn 1 (lavt presterende): a forverres med 7 prosentpoeng på ti år. Å nå nivå 1 betyr faktisk å kunne forstå bare veldig korte og enkle tekster, med informasjon som ikke distraherer oppmerksomheten. Så, den 35 % av 2023 det betyr at mer enn en tredjedel av den italienske voksne befolkningen, til tross for å kunne lese og skrive, sliter med å forstå en kontrakt, en kontoutskrift eller å tolke en graf i en avis. Med andre ord kan det klassifiseres som «funksjonelt analfabet«.
Italia er blant de siste OECD-landene for funksjonell leseferdighet
Gjennomsnittlig andel funksjonelle analfabeter i OECD-land er 26 %.: ca 1 av 4 voksne. Dette betyr at lavt nivå av funksjonell leseferdighet er et internasjonalt problem, men også at fenomenet i Italia er betydelig mer utbredt. Med 35 % ligger Italia godt under OECD-gjennomsnittet og rangerer nederst på rangeringen. Bare Chile, Litauen, Polen og Portugal oppnådde et dårligere resultat. Mens Israel, Latvia, Spania og Ungarn er på nivåer som kan sammenlignes med det italienske.
I den andre ytterligheten har bare 5 % av italienerne oppnådd høye ferdigheter i å forstå skrevne tekster (de såkalte high performers), sammenlignet med et OECD-gjennomsnitt på 12 %: mindre enn halvparten. I praksis er det kun 1 av 20 voksne som er i stand til å forstå og vurdere komplekse tekster og tolke komplekse betydninger.
Nord og Sør: et Italia også delt i forståelsen av tekstene
Når man tolker de italienske dataene, er det imidlertid viktig å ta hensyn til det de territorielle forskjellene er enorme. I Nord-Øst andelen funksjonelle analfabeter (21 %) er lavere enn OECD-gjennomsnittet, mens andelen i alle andre makroområder er høyere (28 % Senter og 30 % inn Nord-vest).
I de sørlige regionene øker andelen ytterligere til den overstiger halvparten av den voksne befolkningen (49 % i Sør og 53 % i Øyer) og dermed nå andeler som kan sammenlignes med de i Chile, noe som lukker OECD-rangeringen. Det er derfor fremfor alt dataene fra Sørlandet som driver landet vårt mot den nedre delen av rangeringen.
Hvem er mest utsatt for å være funksjonelt analfabet? Og hva innebærer det?
Resultatene fra undersøkelsen viser en sterk sammenheng mellom kvalifikasjoner og ferdigheter: andelen funksjonelle analfabeter er mye lavere blant nyutdannede mellom 25 og 65 år sammenlignet med de med kun vitnemål eller lavere kvalifikasjoner. Men forskjellen er ikke bare utdanning, men også yrkes- og opplæring.
Bare 14 % av voksne med ferdigheter på nivå 1 eller lavere i leseferdighet deltok på opplæring eller oppfriskningskurs det siste året, sammenlignet med 62 % av voksne med høy kompetanse (dvs. med et leseferdighetsnivå på 4 eller høyere). En ond sirkel er dermed skapt: de med færre ferdigheter deltar i mindre trening, og faller på etterskudd.
Gapet gjenspeiles også i arbeidslivet. Mellom 25 og 65 år er den gjennomsnittlige aktivitetsraten, det vil si andelen personer i alderen 25-65 som er i arbeid eller søker arbeid, på 71 %, men synker til 60 % for de som er funksjonelt analfabeter. Denne forskjellen forteller oss at cDe som sliter med å forstå komplekse tekster har også færre muligheter til å finne og beholde jobb.
Så er det en nært forhold også til alder: ungdom mellom 16 og 24 år viser høyest kompetanse, mens gruppen 55-65 år er mest vanskelig. Men selv blant unge italienere forblir skårene lavere enn OECD-gjennomsnittet, et tegn på at problemet starter fra utdanningssystemet og fortsetter inn i voksenlivet.
