Kan AI chatbots virkelig erstatte en psykolog? Kort svar: nei, det er ingen god idé å erstatte psykologen din med AI. Han mangler ekte empati, fanger ikke opp ikke-verbale signaler og har ikke den følsomheten som er nødvendig for å stille de riktige spørsmålene. Det kan imidlertid fungere som enpsykologisk førstehjelp» når du ikke har umiddelbar tilgang til en profesjonell.
I løpet av det siste året har flere studier – som Stanford University og King’s College studien – nærmet seg denne problemstillingen fra ulike perspektiver. I ekstreme sammenhenger, som f.eks krigssoner eller områder uten tilgang til fornuft, chatbots designet spesielt for terapi kan tilby en midlertidig støtte. Imidlertid, jeg generiske språklige modeller (som ChatGPT, MetaAI, Gemini …) utgjør en risiko: i noen tilfeller har de forsterket farlig atferd, vist stigmatiserende holdninger til de som lider av psykiske lidelser og hengitt seg til vrangforestillinger av brukere, som gir næring til psykose.
Chatbots brukt som psykologisk støtte er et ekstremt aktuelt tema. Med nesten en milliard aktive brukere er AI-drevne chatbots nå en del av hverdagen vår. Stadig flere mennesker, spesielt unge mennesker, bruker dem til å snakke om sine egne emosjonelle problemer og motta en psykologisk støtte. På den annen side virker disse verktøyene ideelle: de snakker som oss, er alltid tilgjengelige, dømmer oss ikke og gir oss svar som fremstår som objektive.
La oss derfor se mer detaljert på dataene om vår bruk av chatbots, deres potensiale og de tilhørende risikoene.
Hvor mye vi bruker Chatgpt som en «psykologvenn»: dataene
I følge Sensor Tower rapportdet siste året økte forespørslene til chatboter angående livsstilsemner (inkludert helse, ernæring eller råd om sosiale relasjoner) med 12,6 prosentpoeng sammenlignet med 2024, og gikk fra 22 % til 34,6 % av totale forespørsler. I tillegg faller 9 av 10 av de mest søkte emnene inn under «livsstil og underholdning«, med øker tydelig for velvære (+1,9 % sammenlignet med 2024), politikk (+1,7%) e relasjoner (+0,6%). AI har blitt en slags «digital venn» for å spørre om råd om alt fra dietter til relasjonsproblemer.
Denne trenden fremheves av global mangel på psykisk helsepersonellsom etterlater millioner av mennesker uten tilstrekkelig støtte. Som svar har tusenvis av tilgjengelige og ofte gratis AI-baserte terapiapper dukket opp.
AI som umiddelbar psykologisk støtte
Når det er vanskelig eller umulig å få tilgang til en psykolog, kan terapeutiske chatbots tilby verdifull hjelp. En studie utført i 2025 avKiev universitet evaluerte effektiviteten til Friend, en chatbot designet for å tilby psykologisk støtte i krisesammenheng. Forskningen involverte 104 ukrainske kvinner som bodde i krigssoner og lider av angstlidelser. Resultatene sammenlignet to tilnærminger: tradisjonell terapi (tre økter per uke) og daglig bruk av chatboten. Begge inngrep førte til en betydelig reduksjon i angst: mellom 45–50 % i gruppen etterfulgt av psykologer og mellom 30–35 % i den assistert av chatbots.
Selv om chatboten er mindre effektiv enn klassisk psykoterapi, har den vist seg å være et nyttig, raskt og tilgjengelig verktøy, spesielt i nødssituasjoner eller hvor menneskelige ressurser er knappe. Tradisjonell terapi forblir overlegen når det gjelder emosjonell dybde, tilpasningsevne og relasjonskvalitet, men AI-baserte verktøy kan fortsatt tilby en umiddelbar første intervensjoni stand til å lindre ubehag og hjelpe folk til å ikke føle seg alene.
Selvfølgelig refererer disse fordelene til instrumenter utviklet spesielt for terapeutiske formålikke generiske modeller som ChatGPT og Gemini, laget for forskjellige formål. Det er best å bruke disse bare for å sette tankene i orden, eller å ikke bruke dem i det hele tatt til terapeutiske formål. La oss se hvorfor.
Risikoene: stigma, upassende reaksjoner og psykose
En fersk studie avStanford University fremhevet hvordan klassiske språkmodeller, selv de mest avanserte, kan gi utilstrekkelige eller skadelige reaksjoner når de brukes som psykologer. Ifølge studien har chatbots vist stigmatiserende holdninger til de som lider av psykiske lidelser og har i noen tilfeller hengitt seg til vrangforestillinger av brukere, sannsynligvis på grunn av deres tilbøyelighet til å bekrefte enhver uttalelse de mottar.
En ytterligere alarmklokke kommer fra en King’s College forstudiepublisert i pre-print i juli 2025, som undersøker sammenhengen mellom bruk av chatbots og utbruddet av psykotiske episoder hos sårbare mennesker. Studien må fortsatt gå gjennom alle gjennomgangsstadiene, men ifølge dataene som er samlet inn, 17 personer opplevde psykotiske symptomer etter interaksjoner med modeller som ChatGPT og Microsoft Copilot. Selv om ideen om en AI-indusert «psykose» fortsatt er en underundersøkelseshypotese, foreslår King’s College-teamet en mulig underliggende mekanisme: en ond sirkel av gjensidig forsterkningder chatboten, som svarer konsekvent på brukerens uttalelser, ender opp konsolidere paranoide eller vrangforestillinger. Simuleringer utført med ulike nivåer av paranoia har vist hvordan interaksjonen mellom bruker og AI gradvis kan intensivere forvrengningen av virkeligheten.
