Jeg husker fortsatt spenningen da familien min hentet vår første valp, Bella, hjemme i stua. Den lille snuten som duppet mot hånden min, og den umiddelbare følelsen av ansvar og empati som vokste i meg. Siden den gang har forskning klart vist at det å vokse opp med kjæledyr kan gi barn konkrete fordeler – ikke bare i glatt pelskos, men også i utviklingen av deres sosiale ferdigheter, fysisk aktivitet og kognitive evner.
En hund, eller ingenting?
Mange studier peker på at det er spesielt hundeeierskap som gir merkbare gevinster. En stor australsk undersøkelse av over 1 600 familier fant at førskolebarn som leker aktivt med hunden minst tre ganger i uka, har færre atferdsproblemer og høyere score på prososial atferd, sammenliknet med barn uten hund. Denne sammenhengen holdt seg selv når forskerne kontrollerte for faktorer som sosioøkonomisk status pubmed.ncbi.nlm.nih.gov.
En annen studie av barn i alderen 2–5 år viste at barn fra hundehold er mer aktive, bruker mindre tid foran skjerm og sover lenger – alt takket være daglige turer og lekeøkter med hunden sciencedirect.com. Fysisk aktivitet med en firbent venn kan altså være nøkkelen til sunnere rutiner og bedre søvn i tidlig barndom.
I en oppfølgende analyse, publisert i 2021, slo Hayley Christian og kolleger fast at tidlig interaksjon med familiedogger ikke bare gir trent kropp, men også bidrar til bedre sosio-emosjonell utvikling hos barn. «Barn som regelmessig går tur eller leker med hunden i de første leveårene, oppnår bedre ferdigheter i samhandling med andre,» konkluderte forskerne pubmed.ncbi.nlm.nih.gov.
Ikke alle barn trenger en hund
Selv om fordelene er mange, betyr det ikke at alle familier bør anskaffe en hund. Megan Mueller ved Tufts University undersøkte tenåringers ensomhet under COVID-19-pandemien – med og uten kjæledyr – og fant at kjæledyr ikke fungerte som en buffer mot økt ensomhet. Resultatene viste ingen beskyttende effekt av kjæledyr på ungdommers mentale helse under pandemiens strenge tiltak researchgate.net.
Det som virkelig avgjør effekten, er kvaliteten på forholdet mellom barnet og dyret. En studie blant to barnegrupper (6–10 og 11–14 år) viste at de yngste utviklet sterkere tilknytning til kjæledyr som hunder og katter – arter med atferd som ligner menneskelig samhandling – mens eldre barn viste like sterk tilknytning uavhengig av art, enten det var fisk, fugler eller gnagere research.childrenandnature.org.
Kjæledyr kan også styrke familiebåndene. I forskning på familier i fosterhjem rapporterte foreldre at hunder og katter ofte fungerte som et felles samlingspunkt, som bidro til et mer stabilt og omsorgsfullt miljø for barna frontiersin.org.
Barn som vokser opp med kjæledyr, viser dessuten gjerne økt respekt og ansvarlighet overfor dyr generelt. Systematiske gjennomganger har funnet sammenhenger mellom tidlig kjæledyreierskap og bedre kunnskap om dyreatferd, høyere empati og generell dyrevennlighet i møte med ulike arter pmc.ncbi.nlm.nih.gov.
