Hvordan mygg finner oss – og hvorfor noen blir mer bitt enn andre

- Veronika Andersen

Jeg husker en kveld jeg lå i senga og hørte den velkjente summingen ved øret – et sikkert tegn på at en mygg var i ferd med å finne blodårene mine. Selv om det kan virke tilfeldig hvem de stikker, er det faktisk et presist samspill mellom lukt, nerveceller og spesialiserte luktreseptorer i mygghjernen som avgjør byttet. I denne teksten skal vi se på hvordan myggen Aedes aegypti navigerer rett mot oss, og hvorfor enkelte mennesker er mer attraktive måltavler enn andre.

Slik skiller mygg mennesker fra andre dyr

Myggene bruker i stor grad luktspor for å finne oss. Hver gang vi puster ut CO₂, svetter eller bare beveger oss, avgir vi en kompleks blanding av kjemiske forbindelser som myggene kan oppfatte på avstand cdc.gov. Blant de viktigste stoffene finnes dekanal og undekanal, aldehyder med en søt-citronell lukt som er spesielt utskilt av menneskelig hud og som tiltrekker Aedes aegypti mye mer enn duftene fra andre dyr pubmed.ncbi.nlm.nih.gov. I tillegg spiller bakterier på huden vår, som arten Brevibacterium, en rolle ved å produsere luktmolekyler myggene elsker. Forskningen viser at myggene har en egen glomerulus – et klyngenettverk av nerveceller – som reagerer kraftig på disse menneskespecifikke luktstoffene, mens responsen mot lukt fra andre dyr er svakere eller fraværende.

Operasjon med åpent hode: Slik kartla forskerne mygghjernen

For å avdekke nøyaktig hvilke hjerneområder som lyser opp ved menneskelukt, brukte forskere genetisk merket GCaMP6f via CRISPR for å få myggenes nerveceller til å gløde under luktstimuli. Deretter ble de bittesmå antennelobene deres eksponert for luktprøver fra både mennesker og dyr, mens forskerne sto med mikroskop og kamera pubmed.ncbi.nlm.nih.gov. Denne metoden krevde en ekstremt nøyaktig operasjon på en hjerne som er under 0,5 millimeter i diameter, der «åpning» av skallen skjer uten å skade de viktige nervestrukturene. Studien fant at det er glomerulus H som aktiveres særlig sterkt av dekanal og undekanal, noe som forklarer myggenes fokuserte jakt på menneskelukt. Med denne innsikten kan fremtidige repellenter utvikles for å blokkere akkurat dette signalet, eller man kan bruke syntetiske lokkemidler for å avlede myggene bort fra oss.