Det er en vanlig situasjon: Du kommer hjem fra butikken, glad for de friske fruktene du har kjøpt, og legger dem alle i fruktskålen sammen. Men noen dager senere ser du at aprikosene er blitt myke, kiwiene er blitt for søte, og eplene begynner å bli overmodne. Og der ligger den, den «uskyldige» bananen, midt i fruktskålen. Er den egentlig så uskyldig som den ser ut? Det viser seg at den kan være en hovedaktør i dette fruktdramaet.
Hva er det med bananen?
Bananen er en såkalt klimakterisk frukt, noe som betyr at den fortsetter å modnes etter at den er plukket. Den er ikke alene i denne kategorien, da frukter som epler, kiwi, aprikoser og ferskener også tilhører denne gruppen. På den andre siden finnes det frukter som kirsebær, bringebær og druer, som ikke modnes videre etter høsting.
Men hvorfor er dette viktig? Jo, fordi fruktene som modnes etter høsting, som bananen, gir fra seg et usynlig og luktfritt gass, kalt etylen. Dette er ikke bare en tilfeldig gass, men et hormon som påvirker plantene og akselererer modningen av andre frukter.
Etylen – en kraftig gass
Etylen er langt fra en uskyldig gass. Den stimulerer modningen av fruktene rundt seg. Når du legger en banan sammen med andre klimakteriske frukter, slipper bananen ut etylen, som får disse fruktene til å modne mye raskere. Så, hvis du har lagt bananen i fruktskålen sammen med epler, aprikoser og kiwi, vil disse begynne å råtne raskt – alt takket være etylen.
Bananen som hjelpemiddel eller fiende?
Det er en liten trøst i at du kan bruke denne etylen-effekten til din fordel. Hvis du for eksempel har avokadoer som er så harde som stein, kan du legge en banan ved siden av dem. Etter noen dager vil du ha myke avokadoer klare for å lage guacamole.
Men hvis du ønsker å unngå at fruktene råtner altfor raskt, er det best å holde bananen for seg selv. Del opp fruktene etter hvor lett de modnes – de som er sensitive for etylen, som epler og aprikoser, bør legges i en egen skål, mens bananen kan få stå alene.
