I hjertet av Nordsjøenca 80 km utenfor halvøya Jylland, Danmarker et av de mest ambisiøse infrastrukturprosjektene som noen gang er utviklet i Europa, i ferd med å ta form. Er kalt North Sea Energy Island og det er en kunstig energiøy designet for å samle og distribuere elektrisitet generert av hundrevis av vindturbiner offshore.
Prosjektet, utført i samarbeid med flere europeiske land, skal være operativt tidligst i 2036 og representerer et konkret skritt mot europeisk klimanøytralitet: innen 2040 bør faktisk infrastrukturen nå en kapasitet på opptil 10 GWi stand til å dekke energibehovet til omtrent 10 millioner europeiske familier.
Prosjektet er imidlertid ikke uten hindringer: forsinkelser, økende kostnader og enestående teknisk kompleksitet tester stadig gjennomførbarheten. La oss se i detalj hva det er, hvilke tall som står på spill og hvilke effekter – positive og negative – som kan forventes.
Beskrivelse av maxi-prosjektet: det kan bli det største energiknutepunktet
Prosjektet innebærer bygging av en kunstig øy som skal utføre funksjonen som offshore kraftverk. I sin innledende fase – som skulle vært ferdigstilt innen 2033, deretter utsatt til minst 2036 – forventes øya å nå en kapasitet på 3 GWsom du kan utvide til 10 GW innen 2040. For å forstå kraften tilsvarer 10 GW produksjonen som trengs for å drive omtrentlig 10 millioner europeiske familier.
Prosjektet ser for seg at hele infrastrukturen skal bygges ut på et minimumsareal på 120.000 kvadratmeter (ca. 18 fotballbaner) og vil være omgitt av hundrevis av vindturbiner. Fra et teknisk synspunkt bør øya fungere som et «hub» for å samle energien som produseres av de omkringliggende vindparkene og distribuere den via høyspente sjøkabler til Danmark, Tyskland, Nederland, Norge, Belgia og Storbritannia. Det må imidlertid sies at også på grunn av de kontinuerlige forsinkelsene (med prosjektet offisielt utsatt med minst 3 år, fra 2033 til 2036) og økningen i kostnader på ca 50 milliarder danske kroner (rundt 6,7 milliarder euro), ser samarbeidet med Belgia nå ut til å ha strandet.
I tillegg til elektrisk overføring vil imidlertid prosjektet også integreres teknologier Power-to-X: En del av den grønne energien skal brukes direkte på øya til å produsere grønt hydrogen via elektrolyse, beregnet på å drive sjøtransport og luftfart.
Sosioøkonomisk innvirkning: cirka 30 milliarder euro i investering
For realiseringen av dette enorme prosjektet, en estimert total investering på mer enn forventet 210 milliarder danske kroner (ca 28-30 milliarder euro), noe som gjør det til det største byggeprosjektet i dansk historie. Av dette beløpet skal rundt 10 milliarder euro kun brukes til bygging av øya og dens brygger, mens resten skal dekke utgiftene til vindparker og sammenkoblinger.
En av de første fordelene ved å gjennomføre et så komplekst prosjekt er absolutt den mot arbeidsmarkedet. Det forventes skapt tusenvis av arbeidsplasser i byggefasen og hundrevis av spesialiserte stillinger for langsiktig ledelse og vedlikehold.
I tillegg til den rene sysselsettingsverdien, er Power Hub å betrakte, ikke uten grunn, som en sann pilar for Europeisk energisuverenitet. Når den er fullført, vil faktisk avhengigheten av import av fossilt brensel reduseres.
CO-utslipp2 redusert med ca. 1,9 millioner tonn per år
Hovedmålet med prosjektet er dekarbonisering. Faktisk, for hver GW vindenergi som produseres, kan CO-utslippene reduseres2 på ca 1,9 millioner tonn per år. Med en kapasitet på 10 GW ville øya kunne unngå utslipp til atmosfæren av nesten 20 millioner tonn karbondioksid hvert år, og akselererer Europas mål om å bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050.
Et slikt enormt arbeid fører imidlertid med seg en hel rekke enorme økologiske utfordringer. Konstruksjonen av den kunstige strukturen og installasjonen av sjøkablene vil ha en direkte innvirkning på havbunnen og den marine faunaen. For å redusere denne påvirkningen, og effektene som følger av den, er prosjektet preget av inkludering av overvåkingsprotokoller under arbeidene og studiene for å transformere øyas beskyttende barrierer til kunstige korallrev som kan fremme lokalt biologisk mangfold. Integrering av hydrogenproduksjon direkte til sjøs reduserer også behovet for tung infrastruktur på land, og bevarer kystområder og terrestriske økosystemer ytterligere.
