Når det er riktig å si «har noe med det å gjøre» eller «har noe med det å gjøre»: det endrer seg avhengig av betydningen

- Ole Andersen

Det hender ofte at du leser eller hører setninger som «Denne tingen har ingenting med det å gjøre». Likevel, hvis du ser nøye etter, er det noe som ikke overbeviser: hvorfor skulle det «senter»altså komme til kjernen av noe, en sak som ikke har noen forbindelse til temaet du snakker om? Den riktige formen er faktisk «har noe med det å gjøre». Og bak den tilsynelatende ubetydelige apostrofen ligger en mer interessant grammatisk historie enn den kan virke: hver gang vi skriver det har noe med det å gjørevi bruker en språklig form født fra sammentrekningen av «det går inn»; når vi skriver senteri stedet bruker vi verbet «å sentrere.» Dette er to uttrykk som virker nesten like for øret, men som forteller vidt forskjellige historier.

Grunnen er enkel: «har noe med det å gjøre» er ikke stemmen til verbet «å sentrere»men det er sammentrekningen av uttrykket «kommer inn». Opprinnelig ble det derfor sagt bokstavelig «denne tingen kommer inn»i betydningen «må gjøre»«er en del av saken»«Det henger sammen med temaet vi snakker om.». Med tidens gang og på grunn av den fonetiske likheten med tredje person entall av presens indikativ for verbet centrare, har italiensktalende ikke lenger vært i stand til å gjenkjenne den korrekte etymologien til uttrykket, som i dag ikke er veldig tydelig.

«Senter» har en helt annen betydning. Som allerede nevnt, er det tredje person entall av presens indikasjon på verbet senterhva betyr det»treffer midten»«satt i sentrum» eller «treffer målet». Av denne grunn setninger som «du har klart problemet» de er helt korrekte.

For å få peiling er en veldig enkel test nok: hvis uttrykket kan erstattes med «må gjøre»så må du skrive det har noe med det å gjøre. For eksempel: «Dette spørsmålet har ingenting med det å gjøre» tilsvarer å si «Dette spørsmålet har ingenting med diskusjonen å gjøre». Hvis vi derimot snakker om et mål, et senter eller et mål oppnådd med presisjon, så kommer verbet inn i bildet senter: «Du skjønner poenget».

Denne feilen er så vanlig fordi, i tale, det har noe med det å gjøre Og senter de har en nesten identisk uttale. Men når vi går videre til å skrive, blir forskjellen grunnleggende: en enkel apostrof endrer ikke bare formen til ordet, men også dets opprinnelse og betydning. Det er et av de tilfellene der grammatikk virker som en ubetydelig detalj, men i virkeligheten endrer den helt betydningen av en setning.