Mens du leser denne artikkelen roterer du rundt jordens akse med hastigheter som kan sammenlignes med lydens: for å være presis, 1180-1280 km/t til Italias breddegrader. Likevel, til tross for den svært høye hastigheten, vi føler ikke denne bevegelsen i det hele tatt. Vi føler rotasjonen veldig godt når vi tar en sving i bilen eller når vi setter oss på en karusell, men vi føler ikke at jorden snurrer: hvorfor?
Et svar som vi ofte leser rundt – men det er feil – hevder at vi ikke merker jordens rotasjon fordi denne bevegelsen skjer kl. konstant hastighet og vi beveger oss med jorden. Logikken er den samme som når vi er på et fly og vi føler ikke hastigheten når flyet fortsetter i en rett linje uten noen form for forstyrrelse: inne i flyet føler vi ingen akselerasjon (fordi det ikke er noen akselerasjon) og derfor er følelsen i hovedsak umulig å skille fra å være stille. I fysikk kalles dette konseptet Galileisk relativitet: systemer i jevn rettlinjet bevegelse kan ikke skilles fra et fysisk synspunkt fra systemer i hvile.
Denne forklaringen etterlater imidlertid tiden: hvis vi var på en karusell som roterer med konstant hastighet, ville vi absolutt følt rotasjonen! Grunnen er lett å si: Roterende systemer er ikke i jevn rettlinjet bevegelse (per definisjon!) derfor gjelder ikke galileisk relativitet for dem. I roterende systemer finner vi faktisk akselerasjoner (tilsynelatende, men vi vil ikke gå inn på tekniske detaljer her) som ikke eksisterer i systemer i jevn rettlinjet bevegelse. Det mest åpenbare eksemplet ersentrifugalakselerasjonsom skyver alt vekk fra rotasjonssenteret. Det er denne akselerasjonen vi kjenner når vi roterer! Men hvorfor føler vi det da ikke selv om vi er på overflaten av en planet som roterer vilt på seg selv?
Faktum er at sentrifugalakselerasjonen på grunn av jordens rotasjon, selv om den kan virke enorm på grunn av den høye hastigheten, det er nesten helt ubetydelig sammenlignet med jordens tyngdekraft som holder oss fast på planeten vår. Kalkulator i hånden, en breddegrad på 45° (den i Nord-Italia, for å si det sånn) er akselerasjonen lik 0,0238 m/s2. Enkelt sagt snakker vi om en akselerasjon 416 ganger svakere enn tyngdekraften som presser oss ned.
Ved ekvator, der sentrifugalakselerasjonen er størst på grunn av den større rotasjonsomkretsen, endres ikke ting mye: 0,0337 m/s2, 294 ganger svakere enn den gravitasjonsmessige. Kort oppsummert snakker vi om akselerasjoner som er for svake til å merkes, ytterligere «slukket» også av jordas atmosfære, som med sin friksjon bidrar til å hindre enhver bevegelse.
Selv om det ikke er merkbart med sansene våre, etterlater jordens rotasjon fortsatt veldig klare ledetråder, for eksempel bevegelsen til Foucaults pendelhvis første offentlige demonstrasjon fant sted den8. januar 1851. For å feire dette jubileet, feires 8. januar over hele verden Jordrotasjonsdagen.
