Tyngden av ord og respekt for institusjoner, en evaluering av minister Berninis intervensjon i Atreju

- Ole Andersen

Under den politiske demonstrasjonen i Atreju, universitetsministeren Anna Maria Bernini ble bestridt av en gruppe på medisinstudenter mot den nylige reformen av «filter semester». Ungdom har stilt spørsmål ved det nye systemet for tilgang til fakultetene for medisin, odontologi og veterinærvitenskap som binder innmelding til bestått tre spesifikke eksamener (kjemi, fysikk og biologi) etter tre måneder med leksjoner, hevder det du øker risikoen for å gå glipp av et studieår. Ministeren svarte først med å sitere en setning fra Silvio Berlusconi «Dere er fortsatt fattige kommunister», etterfulgt av «Lær å lytte før du krangler«Og»Du er ubrukelig», for så å gå av scenen og åpne en direkte sammenligning med elevene. Og det er nettopp på disse ordene, selv før innholdet, vi må fokusere.

Det er ett poeng som ikke kan ignoreres: en minister har ikke råd til å snakke med en enkelt innbygger på den måten.
Ikke for et spørsmål om form, men om substans.

Alle som innehar en institusjonell posisjon på dette nivået snakker aldri bare «i en personlig kapasitet». Hvert ord bærer med seg vekten av institusjonen det representerer. Og det er nettopp her et dypere problem dukker opp: følelsen av at det ikke er full bevissthet om viktigheten av selve ministerbegrepet.

En statsråd er ikke bare en politisk skikkelse. Det er en modell, en referanse, et eksempel på balanse, ansvar og mål. Han er en som, selv i dissens, bør legemliggjøre respekt for mennesker og rollen han inntar. Når dette ikke skjer, devalueres ikke den enkelte samtalepartner: selve kontoret devalueres.

Og det er en alvorlig sak.
Fordi vi står overfor den progressive devalueringen av en av de viktigste funksjonene i landet: den å lede kunnskapen, opplæringen og den kulturelle veksten til de nye generasjonene.

Problemet er ikke kritikk eller opphetet konfrontasjon. Problemet er holdningen. Det er feil tanke at man fra en maktposisjon kan fraskrive seg ansvaret for å være et eksempel. At vi kan snakke «som alle andre», og glemme at den rollen eksisterer nettopp for å være noe annerledes.

Av denne grunn, mer enn en kontrovers, er dette en evaluering, og som enhver evaluering har den et resultat. Minister, du kan gjøre mye bedre; gå tilbake til «September».