Spenningene mellom Amerikas forente stater Og Venezuela har økt etter nylige uttalelser av Donald Trump om det faktum at hans venezuelanske motpart Nicolás Maduro hans «dagene er talte». Forholdet mellom de to landene har ikke alltid vært anspent: under den kalde krigen hadde Washington og Caracas utmerkede forhold favorisert av deres felles militante front i vestlige og antikommunistiske land. Ting begynte å endre seg 1999da den tidligere oberstløytnanten i den venezuelanske hæren Hugo Chavez han ble valgt til president i Venezuela på bølgen av et anti-amerikansk populistisk politisk program i utenrikspolitikken.
Dette programmet, som også fortsatte under hans etterfølger Maduro, samt etableringen av samarbeidsrelasjoner mellom Venezuela og alle Washingtons store motstandere på den internasjonale scenen og involveringen (ikke helt klart enten direkte eller indirekte) i internasjonal narkotikahandel betydde at det ble skapt en situasjon med fiendtlighet og nesten åpen krigerisme mellom de to tidligere allierte.
Årsakene til spenningene mellom USA og Venezuela
Under den kalde krigen tilhørte både USA og Venezuela den vestlige og antikommunistiske leiren. DE De bilaterale relasjonene var sterke på alle nivåerspesielt den billige. USA la særlig vekt på den politiske stabiliteten i Venezuela på grunn av dens strategiske posisjon mellom de karibiske og søramerikanske områdene samt dets enorme reserver av petroliumhovedsakelig konsentrert i områdetOrinoco.
Flere forsøk på å destabilisere Venezuela ved Cuba de presset også Washington til å styrke militær- og etterretningssamarbeidet. Toppen av denne «bryllupsreisen» ble nådd i mai 1982, da amerikanerne solgte 24 eksempler av jagerflyet til det venezuelanske flyvåpenet General Dynamics F-16A/B blokk 15 «Fighting Falcon» gjør Venezuela til det første, og på lenge det eneste, latinamerikanske landet som har utstyrt dette flaggskipet fra Stars and Stripes Air Force.
Dette spesielle forholdet tok slutt i 1999 da den tidligere oberstløytnanten (og arrangøren, i 1992, av et forsøk på statskupp til skade for datidens regjering) Hugo Rafael Chávez Fríasklarte å bli valgt Republikkens presidentog oppnådde deretter fulle krefter takket være en rekke konstitusjonelle reformer implementert i årene etter. Årene med Chávez presidentskap (1999-2013) markerte en separasjon av Venezuela fra den vestlige leiren og en bevegelse nærmere det som i dag defineres som «BRICS-blokken».
Symptomatisk for den «store saltoen» utført av det latinamerikanske landet var innvielsen av en massiv opprustningsplan, i stor grad favorisert av økningen i inntektene på grunn av økningen i råvareprisene, noe som førte til at Caracas utrustet seg med noen av de mest moderne russisk-produserte våpen som jagerbombefly. Sukhoi Su-30MKV/MK2 AMV “Flanker-G+”24 eksemplarer kjøpt mellom 2006 og 2008.
Maduro og sammenbruddet av forholdet mellom USA og Venezuela
Oppgangen til presidentskapet i Nicolás Maduro Morossom etterfulgte Chávez 2013 etter sistnevntes død på grunn av sykdom, så det en ytterligere forverring av forholdet mellom de to landene, noe som førte til at mange analytikere ved flere anledninger antok hypoteser om materialiseringen av væpnede aksjoner fra Washington med sikte på å gjennomføre et regimeskifte på toppen av Venezuelas makt.
En av årsakene til at forholdet mellom Washington og Caracas forverret var anklagen, flere ganger fremsatt av Det hvite hus mot Maduro og andre medlemmer av hans regime, om medvirkning til internasjonal narkotikahandel rettet mot USA. Det bør ikke glemmes at USA for tiden har en befolkning på over 60 millioner individer som lider av narkotikaavhengighet og behandler spørsmål knyttet til narkotikahandel som et angrep på nasjonal sikkerhet.
Hva kan du forvente for fremtiden: er det fare for konflikt mellom USA og Venezuela?
Selv om det har vært begrensede forsøk på å gjenopprette dialog tidligere, mislyktes de alle til slutt på grunn av partenes manglende evne til å komme til et kompromiss. Den Chavista-inspirerte venezuelanske ledelsen har bevisst gjennomført en plan for å undergrave den geopolitiske balansen iLatin-Amerika mens på den annen side har de amerikanske motpartene blitt fullstendig fiendtlige mot ikke bare lederne i Caracas, men også alt som kan assosieres med chavismonå identifisert som en ideologi som må frigjøres fra for enhver pris.
Dette er tilfellet, den nylige økningen i spenninger som vi har vært vitne til de siste to månedene i det karibiske området, med bevegelsen av enorme amerikanske luft- og marineressurser der – ved å bruke relanseringen av kamp mot narkotika – varsler en ny fase av konflikten mellom Washington og Caracas, denne gangen mer åpenlyst fiendtlig.
