fordi det brukes i sport

De strekk det er en aktivitet som alltid har preget treningen av idrettsutøvere på alle nivåer. Faktisk, bare tenk på hvor enkelt det er å observere fotballspillere, løpere eller volleyballspillere utføre disse øvelsene på forskjellige tidspunkter av deres fysiske aktivitet. Selv om det er gjenstand for omfattende diskusjoner blant fagfolk, spesielt når det gjelder metoder og timing, har en rekke studier vist viktige fordeler på leddmobilitet og videre muskel-sene fleksibilitet. Den første kan defineres som evnen til å utføre store bevegelser og, sannsynligvis, til det maksimale fysiologiske området tillatt av leddene. Dette siste konseptet er nært knyttet til ROM (Range of Motion), dvs. bevegelsesamplituden til to kroppssegmenter forbundet med et enkelt ledd, som åpenbart kan variere basert på ulike faktorer. Muskel-sene fleksibilitet er derimot ofte definert som utvidbarhetav muskler og sener.

De tre hovedkategoriene

Stretching kan klassifiseres i Tre makrogrupper som er forskjellige fra hverandre.

Det første er det statisk strekking preget av et tilsynelatende fravær av bevegelse. I denne typen øvelser prøver vi faktisk å holde bestemt stillinger mer eller mindre til begrense av felles ekskursjon for en viss tidsperiode tid, basert på teknikken som brukes. På dette aspektet er det interessant å understreke at flere studier i litteraturen har vist hvordan forlenget varighet av denne praksisen er ikke nødvendigvis koblet til et bedre resultat når det gjelder ROM. Med andre ord følelsen av smerte som kan oppstå under en spesielt intens tøyningsøkt er ikke alltid en indikator på større effektivitet.

Den andre kategorien er representert ved dynamisk strekk som kan gjenkjennes på den knapt merkbare utførelsen av en bevegelse. Konkret utføres en variasjon mer eller mindre rask Av spenning av muskelgruppene som er involvert i kontraksjon av agonist muskler (dvs. de som er direkte involvert i bevegelsen) og dekontraksjon av disse antagonister (som derimot er imot). Noen eksempler kan være jeg fjærer, støt eller omringninger.

Den siste typologien er den som på en eller annen måte kombinerer de to foregående og kalles strekk statisk-dynamisk. Den mest eksemplariske øvelsen i denne kategorien er Proprioseptiv nevromuskulær tilrettelegging som forener passive øvelser Og aktive sammentrekninger rundt graden av oppnådd forlengelse. For det første når du den maksimale forlengelsen av den berørte muskelen på en langsom og gradvis måte (veldig ofte med hjelp av en instruktør), deretter utfører du en sammentrekning av den samme, du slapper av i noen sekunder og til slutt forlenger du muskelen igjen. Uten å gå for mye i detalj, er det andre øvelser som faller inn under denne kategorien og kan sammenlignes med den som nettopp er beskrevet. Blant disse finner vi det absolutt aktiv global stretching.

Hva er tøying for?

Som vi nå har sett, er tøying en grunnleggende praksis hvis du vil forbedre sin egen leddmobilitet og den fleksibilitet muskulotendinøsmed forskjeller basert på typen.

I tilfelle av dynamisk strekkøvelsene er veldig like tekniske bevegelser av idrettene de drives for. La oss for eksempel tenke på de oppadgående fremstøtene av underekstremitetene i en kampsport som involverer spark. Denne aktiviteten vil ikke så mye påvirke muskelfleksibiliteten, men snarere reseptorer for graden av muskelspenning (ordtak nevromuskulære spindler) som forlenger og forkortes i harmoni med muskelfibrene.

Når det gjelder imidlertid saken om statiske øvelserdisse gir en gunstig effekt takket være intervensjonen av Golgi seneorganer. Etter en variabel tid griper disse faktisk inn ved å redusere muskelspenninger strekkobjekt. Denne handlingen tar sikte på beskytte muskelen mot skader og fungerer som en forsvarsmekanisme. Resultatet er en gradvis økning i grenseverdien for muskelutvidbarhet.