Årets Verdens matdag, markert i dag, 16. oktober, bærer et kraftfullt budskap: «Hånd i hånd for bedre mat og en bedre fremtid».
Temaet, valgt av Food and Agriculture Organization (FAO), oppfordrer folk overalt til å jobbe sammen for å omforme hvordan verden produserer, distribuerer og forbruker mat.
Det er et passende år for refleksjon også. FAO feirer sitt 80-årsjubileum, og markerer åtte tiår med arbeid for å eliminere sult og bygge sunnere, mer bærekraftige landbruksmatsystemer.
FAOs jubileum i Roma
Hjertet av årets feiringer slår i Roma, hvor verdens ledere, forskere og aktivister har samlet seg til World Food Forum 2025, arrangert ved FAOs hovedkvarter. Italias president, Sergio Mattarella, og statsminister, Giorgia Meloni, sluttet seg til Spanias dronning Letizia og pave Leo XIV for anledningen – alle med vekt på delt ansvar for en matsikker fremtid.
Det er en symbolsk milepæl – ikke bare for FAO, men for de 673 millioner menneskene som fortsatt lever med sult, og for de som kjemper mot fedme og matsvinn i rikere land. Budskapet er enkelt, men dyptgripende: det globale matsystemet er ute av balanse og å fikse det vil ta alles hånd.
Norways sjømatindustri
Blant de mange globale bidragene til årets diskusjoner, skiller Norges sjømat seg ut for å minne verden om at fremtiden for mat ikke bare ligger på land.
Norges sjømatråd (NSC) markerte Verdens matdag med å markere sin langsiktige satsing på bærekraftig havforvaltning – en modell bygget på vitenskap, samarbeid og null avfall. Siden slutten av 1970-tallet har Norge ledet an i å forvalte sine fiskerier på en ansvarlig måte.
«Forskningsbasert kunnskap og veiledning er avgjørende for å sikre bærekraftig sjømatforvaltning. Gjennom denne tilnærmingen må norsk sjømatnæring alltid følge bærekraftig praksis. Jeg tror dette kan gjøre det lettere å velge fisk fra sunne bestander, noe som er en god måte å møte den økende forbrukernes etterspørsel etter bevisst konsum,» sa Bjørn-Erik Stabell, NSCs direktør i Storbritannia.
Ny forskning viser reell fremgang. Landets hvitfisknæring bruker nå 70 prosent av alt restråstoff. Det betyr at nesten ingenting går til spille.
Ytterligere forskning viser at rundt halvparten av forbrukere over hele verden er villige til å betale mer for bærekraftig hentet sjømat, noe som tyder på at ansvarlig fiske ikke bare er god politikk; det er god forretning.
Diskusjoner på Verdens matdag over hele verden
I USA gikk FAO sammen med Arizona State University og Sprouts Healthy Communities Foundation for «Food is Medicine and Eating for Health» – et arrangement som utforsker sammenhengen mellom kosthold, velvære og bærekraft.
I mellomtiden, i Nederland, lanserte Breda University of Applied Sciences et treårig forskningsprosjekt som studerer hvordan sykehuskantiner kan dytte folk mot sunnere, mer bærekraftige måltider.
Og i Storbritannia publiserte Compassion in World Farming en slående rapport som avslører at fabrikkoppdrett kaster mer korn enn husholdninger, matservering og detaljhandel til sammen – rundt 766 millioner tonn hvert år. Gruppen argumenterer for at å skifte bort fra kornfôret dyrehold kan mate opptil to milliarder flere mennesker årlig.
ukrainsk korn
Matsikkerhet forblir også dypt knyttet til geopolitikk. Til tross for nesten fire år med krig, fortsetter Ukraina å spille en avgjørende rolle som en av verdens brødkurver.
I følge World Food Programme matet ukrainsk korn 152 millioner mennesker i fjor, og nådde sårbare regioner som Jemen og Etiopia. Likevel falt eksportvolumet med nesten 40 prosent i september da russiske angrep igjen rettet mot sentrale Svartehavshavner.
FAOs budskap i år er at forbrukerne også har makt. Å velge lokalprodusert mat, kaste bort mindre og støtte bærekraftige merkevarer er alle skritt mot et mer rettferdig system. Som FAO sa det, «Valgene vi tar hver dag former verden vi lever i.»
