Sofia Corradiskaperen av Erasmus-programmet som gjorde det mulig for millioner av unge mennesker å studere i utlandet over hele Europa, døde nylig i Roma i en alder av 91. Prosjektet hans startet fra USA, hvor han studerte som ung mann etter å ha uteksaminert seg fra La Sapienza-universitetet i Roma, takket være en Fulbright-stipend fra Columbia University i New York, og oppnådde en mastergrad i komparativ rett.
Da eksamenene han tok, da han kom tilbake til Italia, ikke ble anerkjent av det italienske utdanningssystemet, begynte Corradi å forestille seg ideen om et utvekslingsprogramsom senere skulle bli Erasmus. Ved siden av dette forsket han på rett til utdanning som en grunnleggende menneskerettighet for FNs menneskerettighetskommisjon, for Hague Academy of International Law og for London School of Economics.
Hva er Erasmus: fødselen til Sofia Corradis prosjekt
I 2018 erklærte Sofia Corradi at ideen om programmet, født under den kalde krigen, representerte henne «personlig pasifistoppdrag«, å «la sinnene sirkulere» som et verktøy for kulturelt diplomati og dannelsen av en europeisk samvittighet. Il Erasmus-programmetnå kjent som Erasmus+har over tid blitt et av de viktigste initiativene til EU innen utdanning og mobilitet. Siden lanseringen har den hele tiden utviklet seg for å svare på endringer i utdanningslandskapet.
Opprinnelig tenkt som et program rettet mot å promotere studentutveksling og faglig samarbeidErasmus har utvidet seg til å bli et omfattende utdanningsrammeverk som inkluderer yrkesopplæring og ungdomsaktiviteter. Programmet opererer i 27 land i EUså vel som i partnernasjoner som Island, Norge, Sveits, Türkiye og Nord-Makedonia.
Allerede inne 1969utarbeidet Corradi et notat som foreslo muligheten for studenter til å gjennomføre deler av studieplanen sin ved utenlandske universiteter. Etter at en eksperimentell fase startet mellom sytti- og åttitallet, Erasmus-programmet igjen i 1987 som et autonomt initiativ med mål om å fremme europeisk samarbeid og mobilitet i høyere utdanning.
Navnet er inspirert av Erasmus av Rotterdamden berømte humanisten fra det tidlige sekstende århundre, et symbol på intellektuell utveksling over grenser. Erasmos arv lever fortsatt i programmets misjon: å fremme læring, kulturutveksling og internasjonalt samarbeid blant europeiske universiteter. Akronymet ErasmusVidere tilsvarer det European Community Action Scheme for mobilitet for universitetsstudenter.
I første aktivitetsårprogrammet involvert 11 land og om tre tusen studenter som dro for en studieperiode i utlandet. Siden de første trinnene har prosjektet gjennomgått en rekke viktige utviklinger:
- 1987–1994: første fase av programmet, fokusert på studentmobilitet og akademisk samarbeid mellom europeiske universiteter.
- 1995-2006: Erasmus blir en del av programmet Sokratessom har som mål å forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten til utdanning i Europa. I denne fasen utvider Erasmus omfanget til utveksling av lærere, utvikling av læreplaner og universitetssamarbeidsprosjekter.
- 2007-2013: Erasmus opererer innenfor programmet Livslang læring («Lifelong Learning»), etterfølger til Sokrates. Aktivitetene utvides, inkludert treningspraksis, samarbeidsprosjekter og initiativer for å forbedre åpenhet og anerkjennelse av kvalifikasjoner over hele Europa.
- Fra 2014 til i dag: er født Erasmus+som samler alle tidligere europeiske programmer for utdanning, trening og idrett under én struktur. Erasmus+ utvider omfanget ytterligere, inkludert ikke bare høyere utdanning, men også yrkesopplæring, skole og idrettsaktiviteter.
Erasmus+ introduserte også nye elementer som f.eks strategiske partnerskap, kunnskapsallianser Og kapasitetsbyggingsprosjekter å stimulere til innovasjon og samarbeid mellom ulike utdanningssektorer. Programmet legger stor vekt påinkluderingmed sikte på å tilby muligheter også til personer fra mindre gunstig bakgrunn.
Erasmus+-prosjektet: den kulturelle og geopolitiske innvirkningen i EU
I løpet av tiårene har Erasmus vokst til å bli et av de mest vellykkede og gjenkjennelige EU-programmene, og gir fordeler til millioner av studenter, lærere og institusjoner. Fra 1987 til i dag har cirka 16 millioner studenter deltatt i prosjektetsom han spilte en nøkkelrolle i å fremme Europeisk integrasjonden interkulturell forståelse og opprettelsen av et europeisk område for høyere utdanning.
Tidligere programdeltakere rapporterer ofte tilbake positive virkninger på deres personlige og profesjonelle liv, inkludert forbedring av språkkunnskaper og et bredere, mer åpent syn på verden. Erasmus-programmet fortsetter også utvikle segtilpasse seg nye utfordringer og muligheter i utdanningssektoren, samtidig som den opprettholder sitt opprinnelige oppdrag: fremme mobilitet, samarbeid og fortreffelighet innen utdanning over hele Europa.
Fra et politisk synspunkt er det signering av Maastricht-traktaten i 1992som EU offisielt ble opprettet med, bidro til å støtte ideen om fri bevegelse av studenter og forskere i det europeiske rommet. Etterpå har Europa 2020-strategi av EU gjentok viktigheten av å investere i menneskelig kapital som en løftestang for å fremme økonomisk utvikling og internasjonalisering.
