Etter en sommer preget av den lengste hetebølgen siden 2003, bærer både hager og skoger tydelige preg av ekstrem varme og mangel på vann. Spørsmålet mange stiller seg nå, er hvordan naturen kan tilpasse seg et klima i endring – og hva vi selv kan gjøre for å hjelpe.
Når plantene sier stopp
Gule blader, visne kaprifoler og epler som faller tidlig fra trærne er blant de mest synlige tegnene. På Sørlandet har jeg selv sett plommetrær miste bladene i august, lenge før høstfargene egentlig skulle komme. Ifølge Meteorologisk institutt ble temperaturer på over 40 grader flere ganger registrert i Sør-Europa denne sommeren, og virkningen er den samme her: økt fordamping og planter som mister vann raskere enn de klarer å ta opp nytt.
Økologen Isabelle Chuine forklarer at cellene i bladene mister spenst når vannet forsvinner. Først ser vi at planten henger med hodet, deretter blir den brun og tørr. Denne utviklingen er ikke bare synlig i hager, men også i skogsområder – særlig i sørvestlige deler av Europa, hvor store mengder løvtrær allerede har mistet bladene.
Tørken under bakken
Selv om det kom enkelte regnbyger i juli, viser tall fra det franske Bureau de recherches géologiques et minières (BRGM) at disse nesten ikke hadde effekt. Grunnvannsmagasinene fortsatte å tømmes, og hele 40 prosent av målestasjonene lå under normalen. Når reservene forsvinner, forkortes vekstsesongen, og plantene får færre ressurser å bygge opp forsvar med.
Did you know?
Mindre fotosyntese betyr ikke bare lavere vekst, men også svakere immunforsvar hos planter. Da blir de mer utsatt for både sykdommer og skadedyr året etter.
Frukttrær i trøbbel
For frukttrær viser tørken seg både i bladene og i selve frukten. Gartneren Eric Dumont påpeker at mange frukter ikke rekker å utvikle seg ferdig – smaken og kvaliteten blir rett og slett dårligere. Jeg husker selv et morelltre i nabolaget som ga små, syrlige bær denne sommeren, langt unna de saftige fruktene vi er vant til.
Trærnes stammer kan dessuten få solskader, og i verste fall sprekke eller dø tilbake. Derfor er valg av riktig sort og jord viktigere enn noen gang.
Slik kan vi hjelpe trærne
Dumont anbefaler å bruke et lag med paillis (jorddekke) på rundt fem centimeter. Det holder bedre på fuktigheten når høstregnet kommer, i stedet for at vannet forsvinner rett ned i en tørr jord. Han råder også til å beskjære unødvendige grener for å lette trykket på treet.
Overraskende nok fraråder han å vanne etablerte frukttrær for mye. Da blir røttene overfladiske, og neste sommer kan varmen i jorda skade dem.
Nye utfordringer på vei
Med høstregnet kan det oppstå nye fenomener, som at enkelte frukttrær begynner å blomstre på nytt. Disse ekstra bladene og blomstene varer imidlertid ikke lenge – kreftene de krever gir nesten ingen gevinst.
Ifølge Dumont må vi slutte å tro at vi kan plante hvilken som helst sort overalt. Han anbefaler å satse på robuste arter som plomme- og epletrær, mens pærer viser seg langt mer sårbare. I fremtiden kan til og med fersken og aprikos få bedre vilkår lenger nord i Europa, et tegn på hvor raskt klimaet endrer seg.
Et naturens varsko
Tørkens konsekvenser er ikke bare en estetisk utfordring i hager og parker – de viser oss hvor sårbar naturen er. Når bladene gulner i august og eplene faller før tiden, er det ikke bare et hagespørsmål, men et tydelig signal om at klimaendringene allerede former våre økosystemer.
