Ryanair vs Aena: ‘Utpressing’ påstander og økonomiske advarsler

- Ole Andersen

En rasende ordkrig har brutt ut mellom den spanske flyplassoperatøren Aena og budsjettflyselskapet Ryanair etter at transportøren kunngjorde drastiske kutt i vintertjenesten.

Aena har anklaget Ryanair for ‘utpressing’ og ‘sutring’ for å øke fortjenesten, mens en ledende økonom advarer flyplassoperatøren har farlig undervurdert det økonomiske nedfallet for Spania.

Konflikten antente da Ryanair avslørte planer om å kutte en million seter fra vinterplanen. Kuttene er alvorlige, og representerer en reduksjon på 41 prosent i regionale flyplasser (600 000 seter) og 10 prosent kutt på Kanariøyene (400 000 seter). Flyselskapet trekker helt ut av Tenerife North og Vigo og vil ikke åpne basene på Jerez og Valladolid igjen. Ryanair peker fingeren mot en planlagt avgiftsøkning av Aena, men operatøren har avfyrt tilbake med en blemmer fem-siders takedown av flyselskapets motiver.

Aena hevder at det handler om overskudd, ikke gebyrer

Ryanairs begrunnelse for tilbaketrekning er de økende kostnadene for å operere fra Aena-styrte flyplasser. Aena insisterer imidlertid på at den foreslåtte gebyrstigningen er minimal, og tilsvarer bare 68 øre per billett. I sin uvanlig kraftige uttalelse erklærte Aena: «Alle vet at en innbygger beslutning om å ta et fly ikke er avhengig av billetten som koster 68 cent mer neste år.» Operatøren fremhevet også det tilsynelatende hykleriet, og bemerket at Ryanair selv har økt de gjennomsnittlige billettprisene med svimlende 21 prosent det siste året.

Aena hevder at dette er en del av en kjent lekebok, og anklager flyselskapet for å bruke «konstant offentlig pressing på sentrale og regionale regjeringer for å få kortsiktige økonomiske fordeler på bekostning av skattebetalernes penger.» For å forsterke poenget sitt, bemerker Aena at regionale flyplasser allerede er dempet med lavere trinnvise gebyrer-omkring € 2 per ekstra passasjer, sammenlignet med nettverksgjennomsnittet på € 10,35 forventet for 2025. De hevder Ryanairs sanne mål er ganske enkelt å flytte flyene sine til mer lønnsomme store flyplasser. Uttalelsen konkluderte med at hvis spanske flyplasser skulle «utvikle seg til melodien til Ryanairs krav, sutre … og usigelig utpressingsstrategi», ville de slutte å være økonomisk bærekraftig.

Økonom advarer om økonomisk fallout

Mens Aena står bakken, har økonom Santiago Niño Becerra advart om at operatøren kan ha unnlatt å forstå de større økonomiske konsekvensene. Han argumenterer for at Aena nøye burde ha vurdert Ryanairs betydelige markedskraft før han deltok i en slik offentlig kamp. «Ryanair har en markedsandel i Spania på 27 prosent, og 40 prosent i Barcelona,» forklarte han. «Fra et økonomisk perspektiv skal Aena ha kalibrert virkningen av Ryanair på den spanske økonomien.»

Niño Becerra understreker at en stor del av Spanias turisme BNP-som utgjør 13 prosent av den nasjonale totalen-genereres av lavprisselskaper som Ryanair. Flyselskapets modell er dypt vevd inn i stoffet i den spanske reiselivsnæringen. Han advarer om at for øyeblikket «Ingen har kraften som Ryanair har,» og flyselskapet kan ganske enkelt ta virksomheten andre steder.

Regionale flyplasser og turister fanget i korsbålet

De virkelige ofrene for dette selskapets showdown er de mindre regionale samfunnene og de reisende som er avhengige av dem. Mens store knutepunkter som Madrid og Barcelona ikke påvirkes, vil kuttene være ødeleggende for byer som Valladolid, der flyplassen står overfor å bli nesten sovende. Dette er rutene der flyselskapsmarginer er tynneste, noe som gjør dem til de første som ofres.

For forbrukere er resultatet forutsigbart: mindre valg og høyere priser. Som Niño Becerra påpekte, blir mange regionale ruter tjent med bare ett flyselskap til bestemte tidspunkter. «Derfor vil prisene ikke bli satt av antall tilgjengelige flyreiser, men etter etterspørsel,» uttalte han. Denne reduksjonen i konkurranse hender prissettingskraft til de gjenværende transportørene. Konflikten avslører en sårbarhet i Spanias avhengighet av en turisme-modell med høyt volum og lavpris, og etterlater sine regionale økonomier utsatt som de to luftfartsgigantene kjemper om dominans.