I det enorme italienske språklige panoramaet er veien å si ikonisk «har skinke på øynene«. Tilsynelatende bisarr, inneholder dette uttrykket et konsentrat av Historie, populærkultur og en fremhevet gastronomisk vene. Når det sies at noen «har skinke på øynene», er det ment at den personen er Kan ikke se hva som er klart og tydelig for andre, ofte av iherdighet: Du vil ikke godta en sannhet, uansett hvor grundig er detoppfatter en forvrengt virkelighet. Betydningen er lik den for den parallelle varianten «som har skiver av salami på øynene». Hvis vi tenker på det, er dette bildet effektivt nettopp fordi det er surrealistisk: Hvem ville noen gang dekke øynene med skinke? Men i logikken i de populære ordtakene, som alltid, blir metaforen tydelig: noe ugjennomsiktig og tett hindrer visjonen, både fysisk og intellektuelt.
Til tross for den humoristiske eller bebreide tonen for å påpeke uoppmerksomhet, har uttrykket en overraskende edel slektsforskning. Det ser ut til at et av de eldste dokumenterte eksemplene på bruken av denne metaforen finnes i oversettelsen av«Poetisk kunst» av Horacelaget av en ung mann Giacomo Leopardi.
Selv før den kollokviale diffusjonen vi kjenner i dag, vises setningen i Tommaseo-BelliniHistorisk ordbok for det italienske språket, som tilskriverOpprinnelse til Toscana der ordtaket resiterte «Røde øyne som skinkeforet«, Med henvisning til en bestemt øyebetennelse som gjorde synet vanskelig. Sannsynligvis forvirret de mindre utdannede klassene beskrivelsen av sykdommen med salamien, og gjorde dermed det ordspråklige uttrykket født.
Det er nysgjerrig at denne metaforen Du finner ikke tilsvarende presis på andre språk: på engelsk sies det «Å ha blindere på» (å ha blindere) eller «Å begrave hodet i sanden» (legge hodet i sanden), men ingen av disse bildene inkluderer mat; Som bekrefter hvor særegen italiensk er i konstruksjonen av en språklig fantasi så uttrykksfull som den er kulinarisk.
