Kunstig intelligens (KI) har potensialet til å gjøre arbeidslivet lettere ved å ta over kjedelige, repetitive oppgaver. Men, overdrevet bruk av KI kan også føre til en gradvis degradering av ferdigheter og en ny form for profesjonell frustrasjon. Hvordan kan vi bruke KI til å utvikle ferdigheter, i stedet for å skape en kognitiv nedgang?
Er KI svaret på kjedsomhet på jobb?
KI blir ofte sett på som en løsning på det som kalles «bore-out», et syndrom som oppstår når man føler seg utmattet og desillusjonert på jobben på grunn av monotone og intellektuelt lite utfordrende oppgaver. Mange arbeidstakere har opplevd dette når de utfører repeterende oppgaver, som å kopiere og lime inn data i regneark eller håndtere administrative oppgaver. Når en ansatt ikke får bruke sine ferdigheter på en meningsfull måte, begynner motivasjonen å synke.
For å motvirke dette, har KI blitt introdusert som et middel for å automatisere disse monotone oppgavene, og frigjøre tid for de ansatte til å fokusere på mer kreative og verdifulle oppgaver. En nylig undersøkelse viste at 63 % av de franske arbeidstakerne mener at automatisering hjelper dem med å bekjempe tretthet og øke jobbtilfredsheten.
For eksempel, i den franske administrasjonen, er det gjennomført et eksperiment med en KI-agent kalt «Albert», som skal hjelpe offentlige ansatte med å håndtere de mest kjedelige administrative oppgavene. Målet er at de ansatte skal bruke mer tid på personlig tilpassede samtaler med brukerne, i stedet for å bruke tid på standardiserte og repeterende oppgaver.
Bak automatisk arbeidskraft – risikoen for devaluering av ferdigheter
Mens KI kan gi mer komfort på jobb, er det også risikoen for at den eroderer ferdigheter som tidligere var nødvendige for jobben. Når arbeidstakere blir for avhengige av teknologi, mister de muligheten til å lære gjennom praksis, og ferdighetene deres kan begynne å forsvinne. Dette fenomenet kalles «deskilling», eller devaluering av ferdigheter, og det skjer når kvalifiserte arbeidere blir erstattet med mindre kvalifiserte, eller når muligheten til å bruke og utvikle sine ferdigheter blir redusert.
En nylig akademisk studie rapporterte at noen regnskapsførere har mistet evnen til å utføre viktige oppgaver, som å skrive korrekte skatterapporter, etter at de har blitt avhengige av automatiserte systemer. Dette kan føre til det som er blitt kalt en «onde sirkel av ferdighetstap», der de ansatte blir mer avhengige av teknologien, noe som reduserer deres evne til å tenke kritisk og forstå prosessene som ligger bak deres arbeid.
I tillegg, når KI presterer godt, kan selskaper bli fristet til å ansette lavere kvalifiserte arbeidere for å kutte kostnader. Dette kan skape alvorlige problemer, særlig i sensitive sektorer som helsevesenet, hvor KI har vist seg å være mer effektiv enn mennesker til å identifisere sykdommer som brystkreft på mammografi.
Autonomiens tap og kognitiv avhengighet
Det er ikke bare ferdighetene som lider. Når arbeidstakere blir for avhengige av KI, kan de miste en viktig følelse av autonomi i arbeidet sitt. En reduksjon i kritisk tenkning og problemer med å løse utfordringer kan gjøre at de ansatte føler seg mindre kompetente og mer som passive operatører. I mange tilfeller har dette ført til en økning i frustrasjon på arbeidsplassen, ettersom folk ikke lenger føler at de har kontroll over sitt eget arbeid.
Et eksempel på dette finnes i studier av UX-designere, hvor man ser at de med økt KI-bruk går fra «aktive roller» til «passive overvåkingsroller», hvor de bare godkjenner avgjørelser som allerede er tatt av maskinen. Dette kan føre til en type jobb som David Graeber kalte «bullshit jobs», der de ansatte føler at jobben deres er meningsløs.
Fra aktiv deltakelse til passiv godkjenning
KI, som er designet for å håndtere en større del av arbeidsprosessen, kan føre til at profesjonelle blir «gjenstand for automatisering», der de bare bekrefter hva maskinen har produsert. Dette kan føre til en ny form for frustrasjon på jobben – følelsen av å være redusert til en enkel «godkjenner» i et system, i stedet for en kreativ tenker. Bernard Stiegler beskrev dette fenomenet som «kognitiv proletarisering», hvor teknologiske systemer tar over ferdighetene som tidligere var menneskelige domener.
Hvordan unngå fellen?
For å unngå at automatisering fører til en nedgang i ferdigheter og en mer frustrerende arbeidssituasjon, må vi tenke på hvordan KI kan brukes til å utvide ferdighetene våre, ikke bare erstatte dem. Det er viktig at ansatte får opplæring i KI og at det utvikles en kritisk tilnærming til hvordan teknologi blir brukt. I stedet for å stole blindt på algoritmenes anbefalinger, bør arbeidstakere lære å stille spørsmål ved de automatiserte resultatene, og bruke sin kritiske tenkning til å forstå og forme beslutningsprosessen.
Slik kan KI bli en verdifull ressurs for å bekjempe kjedsomhet på jobb, samtidig som den fungerer som en plattform for ferdighetsutvikling, i stedet for å skape en digital avhengighet som reduserer både arbeidslyst og kompetanse.
