Psykose – en alvorlig mental helsetilstand der en person mister kontakten med virkeligheten, opplever hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger – vinner ny oppmerksomhet i Europa.
Ny forskning på psykose utforsker sine årsaker, tidlige advarselsskilt og potensielle behandlinger.
Nyere studier fra Yale School of Medicine (publisert online kl Neuropsychopharmacology, 2025), UCL (publisert på PLoS Mental Health, 2024), og Uppsala University (publisert på Uppsala University, 2025) har avslørt noen interessante resultater.
Hva er psykose?
Psykose er når en person mister kontakten med virkeligheten, ofte opplever hallusinasjoner, vrangforestillinger, uorganisert tenking og mangel på motivasjon. Ifølge forskere ved Yale School of Medicine vises ofte negative symptomer som hukommelsesproblemer og lav motivasjon først, med hallusinasjoner og vrangforestillinger som dukker opp når sykdommen forverres.
Hvordan psykose endres over tid
Studien publisert i Nevropsykofarmakologi brukte hjerneskanninger for å sammenligne tidlig psykose (innen fem år etter symptomdebut) med kroniske tilfeller (som varer lenger enn fem år). Forskere fant at mens tidlig og kronisk psykose deler likheter, viser kroniske tilfeller sterkere forstyrrelser i hjernenettverk.
Det frontoparietale nettverket-et sentralt hjernesystem som kontrollerer fleksibel tenkning og målsetting-var spesielt viktig i begge stadier. «Hvis vi kan karakterisere hjerneforskjeller for å bedre forstå symptomer, kan vi potensielt identifisere mål eller biomarkører,» sa studiemedforfatter Dustin Scheinost fra Yale.
Maskinlæringsmodeller kan forutsi symptom alvorlighetsgrad mer nøyaktig hos kroniske pasienter, noe som antyder at jo lengre psykose utvikler seg uten effektiv behandling, jo dypere endres hjernen.
Migrasjon og risikoen for psykose
I mellomtiden fant en UCL-ledet studie at å flytte til et annet land i ungdomsårene kan doble risikoen for å utvikle psykose. Forskningen, som så på over 2000 mennesker over hele England, Frankrike, Italia, Spania og Nederland, viste at svarte og nordafrikanske migranter var spesielt utsatt.
«Ungdom er en sentral utviklingsperiode, kritisk for å etablere vår følelse av meg selv, så enhver omveltning for en ungdoms liv kan utgjøre risiko for deres mentale helse,» sa første forfatter Humma Andleeb. «Når folk ankommer et nytt land, kan de da møte diskriminering og språkbarrierer, og å tilpasse seg en ny kultur og livsstil kan være vanskelig for en ungdom som fremdeles prøver å smi sin egen identitet.»
Europas plan for å fange psykose tidlig
Europa har tatt proaktive skritt for å adressere psykosisiko. Et EU-finansiert prosjekt kalt Epreventpsych lanserte digitale screeningverktøy i april for å oppdage tidlige tegn på psykose (Uppsala University, 2025).
Ledet av Simon Cervenka ved Uppsala University, har prosjektet som mål å rulle ut disse verktøyene over fem europeiske land.
«Epreventpsych har potensialet til å endre omsorgen og støtten for unge mennesker i fare for psykose,» sa Cervenka.
Prosjektet innebærer å lage nettbaserte metoder for å oppdage personer som er i faresonen og i samarbeid med pasienter og medisinsk fagpersonell, tilpasse dem til forskjellige europeiske sammenhenger. Forskerne vil også teste teknikker for å bestemme metabolsk risiko hos pasienter med psykose fra første episode og algoritmer som analyserer medisinske data for å identifisere personer med risiko.
Sammen belyser disse studiene en klar melding: tidlig handling er nøkkelen. Ved å identifisere hjerneforandringer før, støtte unge migranter og bruke teknologi med omhu, kan Europa påvirke belastningen av psykose for fremtidige generasjoner.
Se alle helse- og skjønnhetsartikler.
