Norge står opp for sitt suverene formuesfond, den største i den vestlige verden og den fjerde største i verden.
Mens tidevannet snur seg globalt etter avstemningen i Donald Trump, med mange nasjoner som nå vender ryggen til miljømessige, sosiale og selskapsstyring (ESG) politikk, forblir det skandinaviske landet standhaftig. Men Norge har råd til å ikke Kowtow til USAs politikk og fondsforvaltere som er ivrige etter å følge Trump -linjen.
Nøkkelen til at Norge har et så stort suveren formuesfond til tross for at han bare har en fem og en halv million befolkning (rundt 60 prosent størrelsen på London) ikke bare ligger i olje- og gassreserver og kanin teknologiske investeringer, men men i sin lov som forbyr utgifter til disse midlene over 3 prosent årlig.
Og av det lille beløpet har Bank of Norge lov til å investere, og til tross for fortsatt press for å diversifisere investeringer vekk fra ikke-ESG-satsinger, lytter ikke nordmenn fordi de har råd til det.
Beløpet Norge har klart å oppbevare i sparegrisbanken i støpejern, sies foreløpig å være nok til å betale offentlige pensjoner de neste 120+ årene.
Ironien i formuen deres som kommer fra olje og gass er at de bruker den for å bevege seg bort fra fossilt brenselavhengighet. For eksempel forventes bilsalget i Norge å nå 100 prosent elbiler i løpet av de neste månedene, en trend som potensielt kan bite hånden som mater dem. Men nordmenn forblir ukjent. For nordmenn er den største delen dette avvender verden av olje og gass er prioritert.
