Vil kunstig intelligens gjøre kunstnere arbeidsledige?

- Veronika Andersen

Kunstig intelligens (AI) har allerede begynt å gjøre sitt inntog i kreative prosesser. I reklame, mote og kunst skaper den nye muligheter, men setter også spørsmålstegn ved hva som skjer med de tradisjonelle rollene til kunstnere. I en diskusjon som fant sted på M/K IA-konferansen i april 2025, møtte flere bransjeeksperter, blant dem Georges Mohamed Cherif, Marion Carré og Frédéric Rose, for å dele sine synspunkter om AI som et verktøy i kreative yrker.

AI i kreative prosesser: En revolusjon på vei

AI har blitt et viktig verktøy i kreative prosesser, som å lage visuelle bilder, generere lydlandskap eller lage automatisk stemmeskaping. AI brukes i flere bransjer som reklame, kultur og mote, og det har begynt å forandre hvordan kreative produkter lages. Fra ideutvikling til produksjon, AI hjelper til med å forenkle og akselerere mange av de tidkrevende trinnene.

AI som et verktøy – men ikke en erstatning

Marion Carré, medgründer av Ask Mona, understreker at AI er et verktøy, ikke et mål. Den er der for å støtte kreativiteten, og hun nevner prosjekter der AI har gjort det mulig å lage kunst som ellers ville vært umulig å produsere. For eksempel har hun brukt AI til å generere historiske arkiver som ikke kunne vært laget manuelt. «Det var ikke magisk, men det gjorde meg i stand til å lage noe unikt,» forklarer hun.

AI i mote – fra ide til virkelighet

Frédéric Rose, administrerende direktør i Imki, peker på at AI kan generere fantastiske bilder, men de kan være urealistiske å produsere i virkeligheten. For moteindustrien er det viktig at de AI-genererte ideene også er gjennomførbare i produksjonen. Han forklarer at AI-modellene må trenes på data som er validert av designere og stylister for å lage produkter som kan bli til virkelighet. «Det handler ikke bare om at ideen er vakker, men om den er teknisk mulig å lage,» sier han.

AI i reklame – Effektivitet kontra kreativt brudd

Georges Mohamed-Cherif, grunnlegger av Buzzman, mener AI er nyttig for visuelle elementer i reklame, men ikke for skaping av ideer. Han skiller klart mellom tradisjonell reklame og det AI kan gjøre: «Reklame handler om å lage paradokser og brudd, noe en AI ikke kan gjøre.» Han påpeker at AI kan lage det som er forventet, men ikke det som overrasker folk. Eksempelet hans på en vellykket reklame for Burger King – bare med slagordet «Mmmh Burger King» – viser hvordan enkelhet og impulsivitet kan føre til viral suksess, noe som er umulig for AI å forutsi.

AI: Fart vs kreativitet

Cherif advarer om at raskere produksjon kan føre til en kultur der man mister dybden i den kreative prosessen. «Skaping handler om å diskutere, tvile og konfrontere, ikke bare å klikke på et prompt,» sier han. Det er her AI kan komme til kort – den kan hjelpe til med rask produksjon, men den kan ikke erstatte den menneskelige kreativiteten som ligger i usikkerhet og refleksjon.

AI og jobbmarkedet: Hvilke yrker er truet?

AI har allerede begynt å erstatte enkelte kreative jobber. I reklame kan AI for eksempel lage en voice-over uten at skuespilleren er til stede. Dette kan være en utfordring for yrker som er helt digitaliserte, som for eksempel musikkproduksjon og hurtig illustrasjon. Cherif forutser at flere jobber vil forsvinne, ettersom mer av jobben blir automatisert.

Kulturelle konsekvenser – Når AI møtes med menneskelig kreativitet

Marion Carré understreker at AI-modeller er trent på data som ofte har en vestlig skjevhet, og at dette kan føre til kulturelle misrepresentasjoner. AI kan for eksempel skape absurd orientalistisk kunst når man prøver å generere tradisjonelle arabiske instrumenter. Det er et klart behov for at AI integrerer mer mangfoldige og representative datasett for å unngå skjevheter i det kreative arbeidet.

Er AI en kunstner?

I avslutningen på diskusjonen spør Frédéric Rose hva som egentlig definerer en kunstner. For ham er det ikke verktøyet som skaper kunst, men snarere holdningen til prosessen. «Kunst er å ta et standpunkt,» sier han, og påpeker at AI bare er et forlengelse av en gammel diskusjon, en diskusjon som ble reist ved fotografiens oppkomst.

Marion Carré avslutter med å peke på at det som betyr mest, er hvordan den enkelte skaperens personlighet manifesteres i bruken av AI. Det handler ikke bare om å bruke teknologien, men om å bruke den på en måte som utvider kreativiteten. For fremtidige skapere vil spørsmålet være hvordan man utdanner dem i en verden der AI er allestedsnærværende, og hvordan man holder fast på den menneskelige essensen i kunst.

Konklusjon: AI som et kreativt verktøy

Kunstig intelligens er ikke nødvendigvis en trussel mot kunstnere, men et verktøy som kan forbedre deres kreative prosesser. Med riktig bruk kan AI være et kraftig hjelpemiddel som åpner nye muligheter, men det vil fortsatt være den menneskelige intuisjonen og refleksjonen som gjør kunsten virkelig unik.