De administrative valg er annonsert for velge ordførere og kommunestyrer. De holdes til forskjellige tider avhengig av kommuner fordi bl.a Ordførernes mandater utløper ikke samtidig (tidligere har mange ordførere trukket seg eller mottatt en mistillitsstemme: som et resultat varte deres mandater kortere og tidlige valg ble avholdt). De administrative valg 2026 i regionene med ordinær vedtekt, i Friuli-Venezia Giulia, Sicilia og Valle d’Aosta er de planlagt til søndag 24. (fra 7.00 til 23.00) og mandag 25. mai, med en avrenningsrunde 7. og 8. juni. I Trentino-Alto Adige 17. mai, med avrenning 31., på Sardinia 7.-8. juni, med avrenning 21. og 22.
Det administrative valgsystemet gir direkte valg av ordfører. Det er planlagt i kommuner med mer enn 15 000 innbyggere også en andre runde, avrenningenmellom de to kandidatene som oppnådde flest stemmer (hvis en kandidat oppnår absolutt flertall i første runde, avholdes ikke avrenningen); i kommuner med mindre innbyggertall er det ikke forutsett omvalg og den kandidaten som oppnår det relative flertall av stemmene i første runde velges.
Den valgte ordføreren får en forhåndsbestemt antall kommunestyremedlemmervalgt blant kandidatene på listene knyttet til ham, basert på antall preferanser. Du blir ikke valgt til administrasjonsvalget ankom kommunalesom er en slags kommunestyre og består av rådmenn oppnevnt av ordføreren.
Hva er lokalvalg og hva er de for?
Lokalvalget er valgkonsultasjoner for å velge ordførere og kommunestyrer. De er derfor forskjellige fra politiske valg (som velger varamedlemmer og senatorer), fra regional (som velger president og råd i regionen) og fra europeere (som velger medlemmene av Europaparlamentet).
De administrative valgene avholdes til ulike tidspunkt avhengig av kommunene pga tidligere råd (det vil si mandatet til ordføreren og rådmennene) hadde ikke samme varighet: i mange tilfeller trakk ordførerne seg før mandatet utløp, og følgelig var det nødvendig å innkalle til neste valgkonsultasjon på forhånd. Som et resultat avholdes valg på forskjellige datoer. Men av praktiske grunner holdes valgene i kommunene der kommunen holdes som hovedregel samme dag utløp av ordførermandatet faller i samme periode.
Frem til 2014 var også lokalvalg inkludert i kommunevalget provinsiellsom ble brukt til å velge presidenten for provinsen og provinsrådet. Siden 2014 har imidlertid allmenn stemmerett blitt erstattet med andregradsvalg: kun ordførere og kommunestyremedlemmer i kommunene deltar i avstemningen.
Hvordan stemme: terskelen på 15 000 innbyggere
Det administrative valgsystemet er sentralisert om direkte valg av ordfører. Navnene på kandidatene står på stemmeseddelen.
Systemet endres imidlertid avhengig av størrelsen på kommunene. I de med befolkning på over 15 000 innbyggere det forventes at en eller flere lister med kandidatrådmenn er knyttet til ordførerkandidaten; velgere stemmer på en ordfører, på en liste (ikke nødvendigvis blant de som er knyttet til ham: det er delt stemme) og kan uttrykke opptil to fortrinnsstemmer for rådmannskandidater (av to ulike kjønn). I tilfelle ingen ordfører oppnår absolutt flertall av stemmene (50 % + 1 av stemmene), planlegges en andre valgomgang, stemmeseddelmellom de to ordførerkandidatene som fikk flest stemmer (det er ingen avstemming mellom listene). Stemmeseddelen holdes to uker etter første runde (ved valget 24. og 25. mai avholdes det 7. og 8. juni).
Det er opp til den valgte ordføreren 60 % av rådmennene (med mindre han fikk en høyere prosentandel av stemmene); de resterende 40 % deles mellom de beseirede kandidatene. De rådmannskandidater som har oppnådd velges større antall fortrinnsstemmer.
I kommuner med færre enn 15 000 innbyggere systemet har noen forskjeller. Først av alt, Det er ingen avrenning: ordføreren som får flest stemmer vinner, selv i en prosentandel lavere enn 50 %. To tredjedeler av setene tilskrives dens liste (eller lister); resten går til opposisjonslistene. Delt avstemning er ikke forutsett.
Valgsystemet er annerledes spesielle vedtektsregioner (Sicilia, Sardinia, Valle d’Aosta, Trentino-Alto Adige og Friuli-Venezia Giulia).
Hvilke funksjoner har de folkevalgte organene: ordfører og byråd
I det administrative valget velges først og fremst ordføreren: han er «sjef» for kommuneadministrasjonener representant for innbyggerne, kan utstede forordninger (inkludert hasteforordninger), fungerer i noen tilfeller som representant for staten på territoriet, representerer kommunen juridisk og har mer generelt til oppgave å gjennomføre vedtakene i rådet og fastsette den politiske retningen for administrasjonen. I hovedsak er ordføreren litt som en «president i rådet» på det kommunale territoriet.
I tillegg til ordføreren velges forvaltningsorganene rådgiveresom utgjør kommunestyret. Antall rådmenn endres avhengig av størrelsen på kommunene: fra 10 i kommuner med mindre enn 3 000 innbyggere, til 48 i kommuner med mer enn 1 000 000 innbyggere (dvs. Roma og Milano). Rådet er et slags «parlament», hvor flertallet og opposisjonen er representert, f.eks. fungerer som et politikk- og kontrollorgan: godkjenner budsjettet, byplanene og alle de viktigste dokumentene; overvåker handlingene til ordføreren og rådet; kan muligens mistillit til ordførerennoe som får den til å bortfalle (noe som krever at en kommisjonær utnevnes pro tempore og nyvalg utlyses).
Det styrende organet i kommunene er ankomsom består av rådmenn, som ikke er valgt av innbyggerne men oppnevnt av ordføreren blant rådmennene eller til og med blant personer som ikke er til stede i rådet, for å hjelpe ham i hans regjeringshandling. Antall rådmenn varierer fra 2 for kommuner med inntil 3 000 innbyggere til 12 for kommuner med mer enn 1 000 000 innbyggere. Til hver rådmann jeg er tildelt spesifikke funksjoner: til byplanlegging, sosialpolitikk, budsjett osv. Dette er litt som det som skjer på sentralt nivå for statsråder.
Fullmakter og dimensjoner til råd og råd de endres i regionene med særvedtekt.
