I det evige mørke i avgrunnsdypet står en ekstraordinær undervanns geologisk formasjonpreget av majestetiske kalksteinspir som kan nå høyden til en ti-etasjers bygning. Vi snakker om Lost City (Lost City) en av hydrotermiske felt mest fascinerende og mystiske på jorden som ligger i nærheten av Mid-Atlantic Ridge. I motsetning til klassiske oseaniske hydrotermiske ventiler, som blir drevet av varmen fra vulkaner og spyr ut svarte, sure gasser, slipper spirene til Lost City ut alkaliske væskervarm og gjennomsiktig, rik på hydrogen og metan. Men hvor kommer det fra? kjemisk og termisk energi som har holdt dette ekstraordinære økosystemet i live i over 100 000 år? En ny internasjonal studie publisert i tidsskriftet Geokjemi, Geofysikk, Geosystemer har endelig funnet svaret: en dyp kilde av overopphetet vann skjult under havskorpen
Hva prøvene tatt fra mantelen avslørte
For å løse dette mysteriet, ekspedisjonen IODP 399 (International Ocean Discovery Program), om bord på det berømte forskningsfartøyet JOIDES Oppløsningoppnådde en ekstraordinær bragd. Forskere har perforert havbunnen nær Atlantis massivet – et undervannsfjell som ligger langs Midt-atlanterhavsryggen – skyve med godt navngitt U1601C til 1268 meter dybde under havbunnen. Det er en av svært få boringer i verden som har overskredet terskelen til 700 meter inne i steinene til Jordens mantel (peridotittene), som ligger bare 800 meter nord for Lost City. Når brønnen var fullført, senket teamet noen spesielle sonder å pumpe til overflaten vannprøver i forskjellige høyder.
I dypet av massivet skjer en geologisk prosess kalt serpentinisering. Når sjøvann trenger inn dype sprekker i skorpen og møter peridotitter, bergarter som er rike på mineralet olivin, oppstår en reaksjon eksoterm kjemidet vil si at den produserer varme. Denne reaksjonen endrer bergarten som forvandler den til serpentinitt og slipper ut enorme mengder hydrogen Og metan. Prøvene tatt fra bunnen av brønn U1601C de viste en fantastisk kjemisk sammensetning: vannet var nesten helt uten magnesium (Mg2+) og veldig rikt på kalsium (Ca2+), litium og strontium. Denne kjemiske «oppskriften» indikerer at vann lenge har samhandlet med dype bergarter ved ekstreme temperaturer, anslått til minst 300°Cfør du går opp igjen. Men det mest utrolige faktum angårhydrogen: Konsentrasjonen i brønnen ble funnet 10 000 ganger overlegen sammenlignet med overflatenormalen.
Et fremskritt i forskning på livets opprinnelse
Resultatene av denne forskningen tyder på at dette «formasjonsvann» dyp tilsvarer kjemisk væskene som mater kildene til den tapte byen. Dette vil demonstrere eksistensen av en slags hydraulisk system som transporterer termisk og kjemisk energi fra jordens dyp til havet. Forskerne som var involvert i studien understreket den avgjørende betydningen av oppdagelsen. Faktisk sier teksten til publikasjonen:
Disse funnene viser hvordan sjøvann sirkulerer dypt inne i havplater og transporterer kjemisk energi til grunnere miljøer, noe som potensielt støtter den mikrobielle banen.
Resultatene av forskningen vil ikke hjelpe oss å forstå hvordan livet oppsto på jorden milliarder av år siden – i miljøer som er kjemisk lik den tapte byen – men tilbyr nye data for leting etter utenomjordiske livsformer. Lignende geologiske miljøer preger faktisk gulvene i de underjordiske havene av iskalde måner som f.eks. Enceladus (Saturns satellitt) utg Europa (Satellitt av Jupiter). Hvis livet blomstrer i mørket i jordens avgrunner takket være varmen fra steinene, hvem vet om det samme skjer i det dype rom også.
