For noen år siden ville nok ideen om at Norge skulle delta i diskusjoner rundt fransk atomavskrekking ha hørt usannsynlig ut for mange mennesker i Europa.
Nå skjer det åpent. Og grunnen er enkel.
Europas følelse av sikkerhet har endret seg dramatisk siden Russland invaderte Ukraina.
Onsdag 27. mai bekreftet Norges statsminister Jonas Gahr Støre i Paris at Norge vil slutte seg til Frankrikes økende diskusjoner med europeiske land om atomavskrekking og forsvarssamarbeid.
Ved siden av Frankrikes president Emmanuel Macron sa Støre at Norge ville delta sammen med flere andre europeiske land som allerede er involvert i samtaler om hvordan franske kjernefysiske evner kan bidra til europeisk sikkerhet.
Kunngjøringen kan høres svært teknisk ut ved første øyekast, men politisk sier den mye om atmosfæren som for tiden sprer seg over Europa.
Land som en gang følte seg relativt komfortable med å stole nesten utelukkende på NATO og amerikansk militærbeskyttelse, begynner nå å tenke mye mer seriøst på hvordan Europas egen forsvarsstruktur kan se ut i fremtiden.
Og ærlig talt, det faktum at Norge deltar gjør at situasjonen føles enda mer betydningsfull. Fordi Norge tradisjonelt sett har vært et av de europeiske landene som er nærmest USA når det gjelder forsvars- og sikkerhetssamarbeid.
Hvorfor Frankrike plutselig blir sentral i Europas forsvarsdiskusjoner
Siden Brexit har Frankrike blitt EUs eneste atommakt. Denne virkeligheten har presset Emmanuel Macron inn i en mye viktigere posisjon i Europas forsvarssamtaler de siste årene.
Tilbake i mars avslørte Macron at flere land allerede hadde blitt enige om å starte diskusjoner med Frankrike rundt mulig atomsamarbeid.
Tyskland, Polen, Sverige, Danmark, Belgia, Hellas og Nederland var blant landene som ble nevnt den gang.
Nå har også Norge offisielt sluttet seg til den gruppen.
Mye av det som diskuteres forblir konfidensielt, men tjenestemenn har allerede antydet at samtalene kan involvere felles militærøvelser, deling av etterretning og mulig samarbeid med franske atomkompetente Rafale-jagerfly.
Franske tjenestemenn beskrev angivelig det bredere konseptet som en form for «fremover kjernefysisk avskrekking».
For øyeblikket er det ingen som antyder at Frankrike forbereder seg på å plassere atomvåpen over hele Europa i morgen. Norge understreket selv meget tydelig at ingen atomvåpen ville bli utplassert på norsk jord i fredstid.
Likevel betyr symbolikken enormt mye. Fordi Europas politiske stemning rundt forsvar har endret seg veldig merkbart siden 2022.
Samtaler som en gang føltes ubehagelige eller politisk sensitive, skjer nå langt mer åpent. Og mye av den angsten kommer direkte fra geografien.
Norge deler grense med Russland i den arktiske regionen og ligger nær noe av Russlands viktigste militære og kjernefysiske infrastruktur.
I tale i Paris påpekte Støre at Russlands største atomarsenal ligger i nordområdene kun relativt kort avstand fra norsk territorium.
Hvorfor mange europeiske land revurderer forsvarsstrategi
Offisielt er NATO fortsatt i sentrum for europeisk sikkerhet. Det har ikke endret seg.
Norske ledere gjentok selv veldig tydelig at alliansen fortsatt er fundamentet for Norges forsvarspolitikk.
Men samtidig blir mange europeiske regjeringer stadig mer nervøse for å avhenge for sterkt av ett enkelt system i en periode med økende geopolitisk usikkerhet.
Spesielt med spørsmål som fortsetter rundt fremtidig amerikansk utenrikspolitikk.
Donald Trumps tilbakevending til amerikansk politikk har lagt til et nytt lag av bekymring for enkelte europeiske regjeringer, spesielt de som lurer på hvor stabile langsiktige amerikanske militære forpliktelser kan forbli i fremtiden.
Denne usikkerheten har oppmuntret flere land til å styrke forsvarsbåndene inne i Europa selv sammen med NATO-strukturer i stedet for å stole utelukkende på Washington.
Før 2022 hørtes diskusjoner om europeisk «strategisk autonomi» i forsvar ofte abstrakt og fjernt ut.
Nå føles de mye mer ekte. Militære budsjetter øker over hele Europa. Land moderniserer væpnede styrker i fart og forsvarssamarbeidet mellom europeiske regjeringer har intensivert betydelig de siste årene.
Spesielt nordiske land har rykket mye nærmere hverandre i sikkerhetsspørsmål siden krigen startet.
Finland ble med i NATO, Sverige fulgte etter kort tid etter, og selve arktisk sikkerhet har blitt langt viktigere strategisk ettersom spenningene fortsetter å øke mellom Russland og NATO-land i Nord-Europa.
Den nye Frankrike-Norge-forsvarsavtalen reflekterer et Europa i endring
Ved siden av atomdiskusjonene signerte Frankrike og Norge onsdag også en bredere forsvars- og sikkerhetsavtale kjent som Narvik-avtalen.
Avtalen inkluderer samarbeid rundt luftvern, militær planlegging, arktisk sikkerhet og økt koordinering mellom de væpnede styrkene i begge land.
Igjen, ingenting av dette dukket plutselig opp fra ingensteds. Den politiske atmosfæren over hele Europa har endret seg jevnt de siste årene.
Og ærlig talt, mange europeiske ledere virker ikke lenger overbevist om at kontinentet har råd til å tenke på sikkerhet på samme måte som før Russland invaderte Ukraina.
Det betyr ikke at Europa forbereder seg på krig i morgen. Men det betyr at regjeringer i økende grad planlegger for en fremtid der militær avskrekking, forsvarskoordinering og langsiktige sikkerhetsrisikoer ikke lenger behandles som fjerne teoretiske problemer. Fordi for mange europeiske land i dag, spesielt de geografisk nærmere Russland, føles følelsen av sårbarhet langt mer reell enn den gjorde for bare noen få år siden. Og den skiftende følelsen begynner å omforme Europas forsvarssamtaler veldig raskt.
