For mellom 8000 og 2000 år siden bestemte smeltingen av isen på grunn av temperaturøkningen som markerte slutten på den siste istiden forskyvning av jordens rotasjonsakse. Dette i sin tur, påvirket høyden på havnivået på planeten, noe som får den til å øke ujevnt. Korrelasjonen mellom disse fenomenene fremheves i en ny studie av INGV (National Institute of Geophysics and Volcanology), Universitetet i Salzburg og Universitetet i Bologna, publisert i tidsskriftet Kommunikasjon Jord og miljø.
Hva skjedde på slutten av siste istid
For rundt 21 000 år sidenUnder den siste istiden nådde temperaturene sitt minimum og innlandsisene nådde sin maksimale utstrekning. Disse fanget enorme mengder vann og tok det bort fra havene, hvis gjennomsnittlige nivå var ca 130 m lavere enn i dag. Men da temperaturen begynte å stige og isen begynte å smelte, strømmet en stor mengde vann ut i havene. Den nye studien fremhever at deres nivå imidlertid den økte ikke jevnt overalt. Etter hvert som isen trakk seg tilbake, avtok vekten de utøvet på jordskorpen, noe som førte til at den gradvis steg. Samtidig ble gravitasjonsattraksjonen mellom isdekkene og havvannet svekket med smeltingen. Disse fenomenene bestemte en variasjon i massefordelingen på planetensom igjen forårsaket forskyvning av jordens rotasjonsakse. Forskyvningen av jordens rotasjonsakse resulterte i migrasjon av jordens nordpol – punktet der aksen skjærer jordoverflaten på den nordlige halvkule – i retning Hudson Bay, nær den nordøstlige kysten av Canada. Resultatet av disse variasjonene var ett kompleks og ujevn fordeling av havnivået på planeten.
Studiet av havnivåfordelingen etter den siste istiden
Den nye studien analyserte systematisk for første gang effekten av migrasjonen av jordens rotasjonsakse på havnivåendring siden siste istid. Forskningen gjaldt spesielt den såkalte «høystand«, dvs. beviset på en økning i havnivået. Resultatene, oppnådd ved bruk av numeriske modeller, viste at høyden på høystandene moduleres av bevegelsen til rotasjonsaksen. Spesielt ble det verifisert at migrasjonen av polen økte høyden på høydene i det sørvestlige Atlanterhavet, det nordøstlige Stillehavet og det nordlige Indiahavet, mens det reduserte det i det sørlige Indiahavet og i noen områder av Stillehavet.
Forklarer Giorgio Spadaprofessor ved «Augusto Righi»-avdelingen for fysikk og astronomi ved universitetet i Bologna og medforfatter av artikkelen:
Disse resultatene tillater oss å bedre forstå de fysiske mekanismene som bestemmer havnivåvariasjoner under en issyklus, og er dermed av betydelig betydning i fremtidig tolkning av nye data.
Nåværende klimaendringer, ifølge nyere studier, kan også føre innen 2100 til en migrasjon av polene på enda noen få titalls meter. Omfanget av skiftet kan være større enn det som har preget andre tidligere deglasiasjonshendelser, med konsekvenser for satellittnavigasjon.
