Newtons Cenatoph, fordi Boullées utopiske prosjekt aldri ble realisert

- Ole Andersen

Utvilsomt blant de mest absurde prosjektene som noen gang er unnfanget, cenotafen til Newton ble tenkt på slutten av 1700-tallet av den franske arkitekten Étienne-Louis Boullee. En stor, høy kule 150 meteromgitt av 3 rader med sypresser arrangert på høye baser. Et kolossalt verk designet for å feire eksperimentell vitenskap gjennom geometri. Men hvorfor ble den aldri laget? Enkelt, på den tiden ble prosjektet ansett som umulig fra et teknisk synspunkt, selv om det over tid fortsatte å bli studert, så mye at det fortsatt regnes som en av hjørnesteinene i arkitektur i dag.

De Newtons cenotafla oss si det med en gang, snarere enn å representere et sted å huse de jordiske restene av den berømte vitenskapsmannen, burde det ha representert en ekte monument over fornuften og til opphøyelsen og storheten til det engelske geniet, som, vi husker, hviler i Westminister Abbey i London.

Kenotafen skal ha bestått av en enorm, høy kule 150 meter, inne som arkitekten Boullee han ville ha oppnådd, gjennom dyktig bruk av hull på den sfæriske overflaten, et veldig spesielt og enestående trekk lysspill. Spesielt om dagen ville mørket ha hersket inne i sfæren, og gjennom hull på overflaten ville lånetakerne ha sett over hodet og oppnå samme effekt som oppnås ved å observere stjernehvelvet, med alle stjernebildene og de forskjellige himmellegemene. Om natten ville man imidlertid bli tent inne i sfæren sfærisk lampesom symboliserer solen i sentrum av solsystemet.

La oss nå prøve å forstå hvorfor et så komplekst, men også fascinerende, prosjekt aldri har blitt realisert.
EN hul kule, som den unnfanget av designeren, ville ha utøvd guder horisontale belastninger, i ekvatorialområdet, virkelig enormt. Dette ville ha krevd at undersiden av kulen var laget med en titalls meter tykkmister totalt det sfæriske bildet som opprinnelig ble unnfanget. I dag vil et slikt problem lett kunne løses ved bruk av konstruksjonsteknologier som f.eks stålet og den forspent armert betong – men på den tiden, som du kan forestille deg, var dette ikke mulig. Mer spesifikt ville det bli laget med utgangspunkt i en innvendig ramme, laget av stålrør eller annet svært motstandsdyktig og fremfor alt lettvektsmateriale.