betydning, datoer og hvorfor det feires

- Ole Andersen

De Askeonsdag markerer begynnelsen på fastelavnen periode på førti dager før påske i kristen tradisjon og dedikert til refleksjon og bot (med faste og avstå fra å spise kjøtt). Navnet «Askeonsdag», som i 2026 faller 18. februarstammer direkte fra den liturgiske ritualen som kjennetegner denne dagen: under messen pålegger presten hodene til de troende velsignet askeoppnådd ved å brenne i olivengrener på palmesøndag av året før.

Dette jubileet feires, i henhold til den romerske ritualen, dagen etter Fett tirsdag (siste dag av karneval), men det regnes ikke som en nasjonal helligdag: den har ikke en fast dato og avhenger av påsken, som feires den første søndagen etter den første fullmånen etter vårjevndøgn. Følgelig varierer askeonsdag også fra år til år, og bestemmer i sin tur karnevalsperioden, som slutter dagen før. Det nære forholdet mellom disse to høytidene fremhever koblingen mellom den kristne liturgiske kalenderen og månens sykluser.

Askeonsdag

Tradisjonelt er askeonsdag en dag med bot Og rask: de kristne trofaste prøver å faste så mye som mulig og avstå fra kjøtten skikk som deles med hinduer, muslimer og buddhister: dette er praksis brukt gjennom århundrene for å tiltrekke oppmerksomheten til guddommen eller be om spesielle nådegaver. I dag ser den kristne ritualen dette lille daglige offeret et middel til å rense og forberede seg først til fasten, og så til påske. Pålegging av aske er et av de mest betydningsfulle øyeblikkene på fastetidens reise og påsketiden, siden den inneholder en dobbel symbolverdi i seg selv: på den ene siden minner asken om skjørhet og den menneskelivets forgjengeligheti tråd med de bibelske ordene «Støv du var og støv kommer du tilbake«; på den annen side representerer de et tegn på omvendelse og indre fornyelse, som symboliserer menneskets retur til Gud og dets omvendelse til det evangeliske budskapet. Av denne grunn følger presten denne ritualen ved å uttale en betydelig formel: «Konverter og tro på evangeliet”, og oppfordrer dermed de troende til bevisst å gå veien til tro og refleksjon som fører til påske.