I følge de siste ISTAT-dataene, bruken av dialekt i vårt land forsvinner det sakte. På nesten førti år har bruken av italiensk og fremmedspråk økt i relasjonelle sammenhenger, mens den eksklusive eller utbredte bruken av dialekt i familien har gått ned med mer enn to tredjedeler: faktisk har vi gått fra 32 % i 1988 til 9,6 % i 2024 (år som studiet bygger på).
Den viktigste endringen har skjedd de siste 10 årene: hvis 40,6 % av personene i 2015 (utvalget som ble vurdert er fra 6 år og oppover) snakket bare eller overveiende italiensk i alle relasjonelle sammenhenger (dvs. med familie, venner og fremmede), i 2024 stiger andelen til 48,4 %, nesten én av to personer. Det er klare forskjeller mellom nære relasjonskontekster og bredere sosiale: 53,6 % snakker hovedsakelig italiensk i familien, 58,7 % med venner og 82,6 % med fremmede. Men la oss se de detaljerte tallene
Fremgangen av italiensk over dialekt
Om omtrent tretti år (mellom 1987/88 og 2015) bruken av det italienske språket i familie- og vennesammenheng har det holdt seg ganske stabilt: det er det de siste 10 årenejeg som vokste opp, til skade for dialekten. Dermed går andelen personer på 6 år og over som hovedsakelig bruker italiensk fra 45,9 % i 2015 til 53,6 % i 2024 i familieforhold og fra 49,6 % til 58,7 % i vennskapsforhold. Og med fremmede? Siden 2015 har bruken økt fra 79,5 % til 82,6 %.
Tvert imoteksklusiv eller utbredt bruk av dialektfortsetter å avta, i tråd med trenden de siste tiårene. Mellom 1988 og 2024 sank andelen av personer over 6 år som bruker det i familien. fra 32 % til 9,6 %. En lignende dynamikk finner vi i vennskapssammenheng (fra 26,6 % til 8 %) og i kommunikasjon med fremmede (fra 13,9 % til 2,6 %). Videre har det det siste tiåret også vært en nedgang iblandet bruk av italiensk og dialekt i de mest intime relasjonelle sammenhenger (familie og venner): dette viser at italiensk konsoliderer seg som et daglig referansespråk.
Hvor dialekten forsvinner og hvor den overlever
Dialekten er mindre og mindre utbredt, men den motstår fortsatt: faktisk utover 4 av 10 personer (42%) bruker det fortsatt i minst ett relasjonsområde, i eksklusiv form eller i vekslende form med italiensk. Dette skjer i de nærmeste relasjonene som familie (38 %) og mellom venner (35,5 %).
Med fremmedei stedet brukes dialekt av bare 13 % av menneskene. Spesielt er det kun én av 10 (11,2 %) som bruker dialekt utelukkende eller overveiende i minst én relasjonell kontekst (9,6 % i familien, 8 % med venner og 2,6 % med fremmede), mens det kun i 2,3 % av tilfellene, det vil si svært lite, snakkes i alle disse tre sammenhengene.
Bruken av dialekt Det avhenger mye av alder: hvis blant de yngste (mellom 6 og 24 år) er andelen personer som uttrykker seg hovedsakelig på italiensk 67,3 %. den synker til 45,8 % blant de over 65 år, og på samme måte går den nesten utelukkende bruken av dialekt fra 2,7 % av de yngste (6-24 år) til 19 % av personer over 65. Blant de yngste bruker de som har vært vant til det i familien dialekt: hvis begge foreldrene snakker italiensk hjemme, gjør faktisk de unge, 9, nesten alle barn (9%). Men hvis begge foreldrene bruker dialekten, enten utelukkende eller vekselvis med italiensk, gjør 60,8 % av barna det. Og for unge med foreldre som hovedsakelig snakker italiensk, synker dialektbruken til 3,5 %!
Dialektbruken avhenger også av kjønn og sosioøkonomiske faktorer
Det er forskjeller som avhenger av kjønn, og også av sosioøkonomiske faktorer. Når det gjelder kjønn, kvinner har en tendens til å uttrykke seg oftere på italienskbåde med familie (55,3 %) og med venner (62,6 %). Hos menn er imidlertid andelen 51,9 % i familien og 54,7 % hos venner.
Blant personer over 25 år, den utbredte bruken av dialekt er mer utbredt blant de med lav utdanning: for eksempel bruker 20 % av de med ungdomsskoleeksamen eller lavere kvalifikasjoner det nesten utelukkende i familiesammenheng, og 16,8 % i en vennskapelig kontekst. Blant nyutdannede synker andelen av nesten eksklusiv bruk av dialekt til 2,7 % i familien og 2 % med venner. Blant de over 65 med lavt utdanningsnivå er dialektbruken svært utbredt: 26,1 % snakker hovedsakelig dialekt i familien, 21,9 % med venner og 9,6 % med fremmede.
En annen faktor som bestemmer språklige valg er også arbeidstilstanden. Studenter (65,3%) og sysselsatte (55,8%) er mer tilbøyelige til å bruke italiensk. Motsatt bruker de dialekt mindre: bare 3,2 % av studentene bruker det, og 6,4 % av sysselsatte. Blant de sistnevnte er det en forskjell som avhenger av rollen: 67,9 % av ledere, gründere og frilansere snakker hovedsakelig italiensk hjemme, mens prosentandelen faller til 43 % for arbeidere.
Detaljen til de italienske regionene
Italieneren som det utbredte språket i alle relasjonelle sammenhenger den brukes fremfor alt i Nordvest- og Sentralområdene, sammenlignet med Sør- og øyene. I løpet av de siste 10 årene, som vi har sagt, har den utbredte bruken av italiensk i familien, sammenlignet med dialekt, vokst: De mest signifikante økningene ble oppdaget i Sør (+11,8%) og spesielt i Basilicata (+14,9%) og Campania (+14%). Den eksklusive bruken av dialekt har imidlertid avtatt overalt.
Spesielt i familiesammenhengsnakker 68,8 % av folk bosatt i Nordvest og 64,8 % av de i sentrum nesten utelukkende italiensk, mens prosentandelen faller til 39,1 % i sør og 39,9 % på øyene. Regionene der italiensk snakkes mer enn dialekten er spesielt Toscana (75,6 %) og Liguria (75,5 %). De der han snakker mindre er Calabria (31,1 %) og Trentino-Alto Adige (31,5 %). I forhold til fremmede er det enda mer markante forskjeller: Italiensk brukes av 0691,1 % av menneskene som bor i nordvest og av 87,4 % av de som bor i sentrum, mens det ikke når 79 % i de andre områdene av landet.
I sør (unntatt bare Sardinia og Abruzzo) bruker over halvparten av befolkningen på 6 år og over dialekten hjemme – utelukkende eller vekselvis med italiensk – sammenlignet med mye lavere andeler i Nordvest (22,2%) og Sentrum (26%). Folk som bor i Calabria (64%), Sicilia (61,5%) og Campania (61%) snakker det mest. I senteret er det bare i Marche som brukes i høyere grad enn landsgjennomsnittet (49,9 % mot 38 %), mens i Nord-Øst øker prosentandelen i provinsen Trento (54,5 %) og i Veneto (55,3 %).
