Selv om 2012-reformen hadde lagt grunnlaget for en massiv teknologisk overgang i italienske skoleklasserom (i det minste på papiret), dataene som kom fra den nylige faktaundersøkelsen avAGCM (Konkurranse- og markedsgarantimyndigheten) fotografere en helt annen og desidert statisk virkelighet. Selv om over 95 % av italienskklassene på papir har tatt i bruk lærebøker i blandet format, dvs. som sørger for integrasjon mellom papir og digitalt innhold,effektiv aktivering av lisenser for å få tilgang til nettmateriell det stopper på en liten, for ikke å si latterlig, prosent lik bare 16 %. Dette enorme gapet mellom reell og potensiell bruk er et resultat av svært spesifikke strukturelle og økonomiske barrierer som Antitrust har brakt frem i lyset.
Etterforskningen, utført ved å intervjue MIM (Kunnskaps- og fortjenestedepartementet), Den utgivere el’AIE (Italiensk forlagsforening), har avslørt et ekstremt konsentrert marked preget av dynamikk som først og fremst straffer familier, som ser seg nødt til å bære en gjennomsnittlig utgift som varierer fra 580 til 1250 euro per skolesyklus. De kritiske problemene som er fremhevet gjelder hovedsakelig dårlig interoperabilitet mellom plattformerden begrensninger på bruktmarkedet gjennom digital lisenshåndtering og en rabattbestemmelser som paradoksalt nok reduserer konkurransen i stedet for å fremme den. Ved å analysere tilsynets rapport i detalj, kommer det tydelig frem hvordan dagens system bremser innovasjonen, hindrer spredningen av åpne utdanningsressurser og holder den fysiske vekten av bøker (og kostnadene) på skuldrene til studentene og deres familier.
Ser vi videre inn i den økonomiske dynamikken i sektoren, står vi overfor en sektor som flytter imponerende tall, som involverer rundt en million lærere og nesten åtte millioner elever årlig. Den samlede verdien som genereres av salg av nye bøker ligger på rundt 800 millioner euro per år, mens bruktmarkedet dekker et stykke på rundt 150 millioner. Ved å analysere tilbudets struktur, merker vi en veldig sterk konsentrasjon av markedet hos en håndfull utgivere. Dette er bildet av markedet tatt av AGCM:
Markedet er svært konsentrert, med forlagene Mondadori, Zanichelli, Sanoma og La Scuola som til sammen eier over 80 %.
Denne oligopolsituasjonen påvirker uunngåelig prisene som, selv om de vokser i takt med inflasjonen, veier mer og mer på familiens budsjetter på grunn av den generelle erosjonen av kjøpekraften. For å komplisere bildet, etablerer gjeldende lovgivning en maksimal grense på 15 % på rabatter på dekningsprisen; I følge AGCM ender denne begrensningen, som opprinnelig var utformet for å beskytte forsyningskjeden, opp skade sluttforbrukerenforhindrer kollektive forhandlinger mellom utgivere og forhandlere som kan redusere kostnadene mer betydelig.
Fokuspunktet for etterforskningen dreier seg imidlertid om teknologiske barrierer som forårsaket den digitale floppen. Manglende aktivering av lisensene skyldes i stor grad kommersielle retningslinjer som hindrer gjenbruk av tekster. Når vi snakker om dårlig interoperabilitet, sikter vi til den tekniske vanskeligheten med å få forskjellige plattformer til å kommunisere med hverandre: studenter og lærere må ofte administrere flere kontoer og ikke-kommuniserende grensesnitt for å få tilgang til innhold fra forskjellige utgivereskaper en friksjon som fraråder bruken av digitalt. For å fullføre arbeidet, så er det de nåværende konsesjonsvilkår som sterkt straffer bruktmarkedet og utlån til bruk (dvs. den midlertidige gratis konsesjonen av boken), siden tilgangskodene til nettinnhold ofte utløper eller ikke kan overføres til den andre eieren av papirvolumet. Overfor disse bevisene har utgivere vist en åpenhet mot løsninger som tillater det reaktiver lisenser til kontrollerte priser og forleng varigheten av tilgangenet grep som tilsynet håper vil bli standarden.
Et annet grunnleggende aspekt som antitrust har lagt vekt på er uuttrykt potensial for OERakronym for Åpne utdanningsressurser. Dette er undervisnings-, lærings- og forskningsmateriell som er i det offentlige domene eller utgitt under en lisens som tillater gratis bruk, re-tilpasning og redistribusjon. Sammen med skolens egenproduksjon kan disse ressursene drastisk redusere kostnadene for familier og, takket være integrasjon med nye kunstig intelligensverktøy, fremme personlig tilpasset undervisning. Dagens lovverk gir ikke tilstrekkelige insentiver til å få disse alternativene til å ta fart, som derfor sliter med å konkurrere med tradisjonell kommersiell publisering.
Vi avslutter med en positiv tone, som kommer fra forslaget om modulære løsninger: ideen er at bryte ned lærebøker i lettere bind eller å ty til bruk av QR-koder for å overføre deler av innholdet til digitalt, og dermed redusere vekten på ryggsekker (som i Italia er det dobbelte av det europeiske gjennomsnittet).
