10 (pluss én) glemte italienske ord å støve av

Italiensk er en veldig rikt språki stand til å blande ekspert klassiske røtter, regionalisme og utenlandslån. Likevel, i hverdagen, ender mange dyrebare ord med å bli glemt, knust av hastigheten til digitalt, av emojier eller forkortelser. Begreper som tungebundet, livlig eller eristisk de er ikke bare kuriositeter: de inneholder nyanser og bilder som gjør talen vår mer levende, flerfasettert og morsom.

Å gjenoppdage disse ordene betyr mer enn bare det berike språketmen gi deg selv en liten glede: stopp, observer verden nøye og finn det mest passende begrepet for å beskrive en sensasjon, en person eller en hendelse. Her er ti fantastiske italienske ord, lite brukt i dag, som fortjener å bli gjenoppdaget, termer med spesielle konnotasjoner som kreativt kan berike vår måte å uttrykke oss på.

1. Tungen i kinnet

   Et ord som høres ut som det kom ut av en tegneserie. I gamle tider ble det brukt til å indikere frenulum på tungenderetter den nedre delen. I dag brukes den i metaforisk forstand som et synonym for «snakker»indikerer derfor evnen til å føre samtaler flytende, tendensen til å angripe samtaler og senke samtalepartneren med et hav av ord. Det kommer fra det latinske substantivet sublinguaneum (bokstavelig talt «under tungen»). Det er et perfekt begrep for å beskrive holdningen til de som chatter uhemmet, med overfylte sympati og overdreven entusiasme. «Luca har en ekte tunge: når han først begynner kan du ikke stoppe ham».

2. Arroganse

   Litt middelaldersk, det er et substantiv som indikererarroganse drevet av presumsjonsom ankommer kl stolthet. Adjektivet «arrogant» stammer fra navnet, som har samme betydning. Det kommer fra gresk thrakōtēssom bokstavelig talt betyr «hensynsløshet». Begrepet brukes for å definere, i en nedsettende forstand, mennesker som ikke på noen måte kan unngå å fremheve sin antatte overlegenhet. «Hans arroganse under møtet var uutholdelig.»

3. Sollazzo

   Dette begrepet er imidlertid ikke for foreldet, men fortjener absolutt mer utbredt bruk og større popularitet. Det er et substantiv som betyr lett tilfredsstillelse, hyggelig fritid. Etymologien refererer til latin solaciumsom betyr «trøst, trøst». «Etter en helvetes dag, gi meg litt avslapning på sofaen!».

4. virvar

   Dette er heller ikke for ubrukt, et perfekt begrep for fargerikt å beskrive lidelse eller forvirrende blanding av forskjellige elementer. Etymologien til begrepet er ikke sikker, det kan være en onomatopoeia som stammer fra verbene «guazzare» (bokstavelig talt «agitere» som refererer til flytende stoffer) og «koke», som indikerer en kaotisk og uten kriteriebevegelse. «Hjernen min er et virvar av ideer og koffein denne morgenen.»

5. Melanso

   Ekstremt skarpt adjektiv som beskriver en person som mangler skarphet eller intellektsakte i forståelse eller til og med kjedelig. Det har ikke en viss etymologi, men adverbet «melensamente» og substantivet «melensaggine» stammer fra det. «Bare en kjedelig person kan like den filmen.»

6. Nefarious

   Et slagkraftig adjektiv som godt kan finnes i et klassisk litterært verk, et teatralsk ord på rett punkt: det er et synonym til «ond, fryktelig, ubeskrivelig» om ikke engang i ytterste forstand «verdig avskyelighet». Det kommer fra det latinske adjektivet nefandus«som ikke må sies.» «Kjøkkenet på den restauranten er ondskapsfullt.»

7. Glødende

   Det er et adjektiv som absolutt skiller seg ut hvis det brukes med kriterier: det indikerer noe som skinner gyllenrødtsom et sverd i solen eller en solnedgang full av smeltet metall, eller til og med for å beskrive en persons strålende og skinnende ansikt. Det kommer fra det latinske verbet rutilisere«å skinne rødt.» «Byen ved solnedgang glødet, den virket malt».

8. Selvsagt

   Veldig kjent men ofte undervurdert, det er et adjektiv som indikerer noe så åpenbart å være nesten overflødig og latterlig å spesifisere. Det kommer fra tittelen på den berømte Jacques de Chabanne, herre av La Palicemed henvisning til de naive og noe åpenbare versene som soldatene sang for å feire ham etter at han hadde falt i slaget ved Pavia. «Å si at det regner når vi er gjennomvåte er definitivt selvinnlysende.»

9. Glaucus

   Hvis vi ser en fascinerende, lys og variert farge, mellom gråblå og gråsølveller en gul tendens til grønnaktigkan vi si at det er glaucus. Også et uvanlig mannlig fornavn, det vanlige navnet glaucous stammer fra gresk glaukos«lyse, cerulean.» «Havet i morges hadde en glaucous postkortfarge».

10. Eristic

    Det er et begrep hentet fra det tekniske og spesialiserte leksikonet, brukt som et adjektiv i det kunstneriske og filosofiske feltet. Men, hvis du tenker deg om, kan den godt brukes i hverdagen. Indikererkrangelkunsten som et mål i seg selvden der vi argumenterer for ikke å komme frem til en sannhet, men for gleden (eller lasten) ved å motsi. Det stammer faktisk fra det greske erissom betyr «tvist». «Å snakke med ham er alltid et følelsesmessig sammenstøt: selv en enkel ‘god morgen’ kan bli en grunn til diskusjon.»

11. Sesquipedalofobi

Og til slutt, om denne lange listen med ord har provosert frem litt logofobida er det også interessant sesquipedalofobi. Fra latin sesquipedalis «på en og en halv fot» e foboer «frykt» indikerer frykten for lange ord, og åpenbart kan den bare være ironisk lang (men aldri så lang som den ikoniske supercalifragilisticexpialidocious). «Ironisk at noen med sesquipedalophobia, så å si, må møte sin verste frykt.»

Å børste støv av glemte ord er tross alt ikke et innfall for lingvister, men en måte å minne oss selv på hvor mange ubrukte muligheter vi allerede har hjemme. Språket endrer seg, selvfølgelig, og vil fortsette å gjøre det, men dette betyr ikke å gi opp sin mer kreative side.