Elon Musk skaper overskrifter i Europa igjen – og ikke av de grunnene Brussel ønsker.
Bare dager etter at EU ga hans sosiale nettverk X (tidligere Twitter) en bot på 120 millioner euro i henhold til Digital Services Act (DSA), gikk milliardærsjefen for SpaceX og Tesla til offensiven og ba om intet mindre enn avskaffelsen av selve EU.
Musk skrev på sin egen plattform lørdag 6. desember: «EU bør avskaffes og suvereniteten tilbake til enkeltland, slik at regjeringer bedre kan representere sitt folk.» Kommentaren spredte seg raskt, med tusenvis av delinger og titusenvis av svar – og høstet både applaus fra støttespillere og skarp kritikk fra de som anklaget ham for å ha satt opp politisk spenning.
Utbruddet kommer ettersom X blir den første store teknologiplattformen som blir bøtelagt under EUs nye digitale regler, designet for å slå ned på villedende designpraksis og tvinge frem strengere åpenhetsstandarder på tvers av sosiale nettverk.
Hvorfor Brussel målrettet X
Kjernen i EUs avgjørelse er Xs fornyede verifiseringssystem for blå hake. Siden Musk tok over plattformen, kan brukere motta et «verifisert» merke ganske enkelt ved å betale en abonnementsavgift – uten å gjennomgå en ekte identitetssjekk.
Men de blå flåttene er ikke det eneste problemet.
EU-regulatorer anklaget også X for å ha unnlatt å gi en tydelig reklamedatabase og begrense tilgangen til offentlige data for uavhengige forskere, som begge er forpliktelser i henhold til Digital Services Act. Disse reglene ble innført for å tillate bedre overvåking av desinformasjonskampanjer, online politisk annonsering og manipulasjon av opinionen.
Kommisjonen har nå gitt X:
- 60 virkedager for å overhale hvordan den utsteder verifiseringsmerker.
- 90 dager på å sende inn en fullstendig plan for å fikse problemer med annonseringsgjennomsiktighet.
EU-tjenestemenn har advart om at ytterligere straff kan følge dersom X ikke oppfyller de nye kravene.
Amerikansk tilbakeslag gir næring til rekken
Brussels trekk utløste umiddelbart en sint reaksjon fra Washington, og eskalerte situasjonen ytterligere.
USAs utenriksminister Marco Rubio kalte boten et «angrep på amerikanske teknologiselskaper og det amerikanske folket». Han hevdet at avgjørelsen gikk utover regulering og utgjorde politisk press med sikte på å bringe amerikanske plattformer til taushet i utlandet.
Rubios bemerkninger ble raskt gjentatt av visepresident JD Vance, som beskrev EUs håndhevelse som et angrep på ytringsfrihet snarere enn rettferdig tilsyn, og argumenterte for at blokken burde forsvare tale i stedet for å målrette amerikanske virksomheter.
Begge mennene brukte X selv for å lufte innvendingene sine – en detalj som kritikere ikke har mistet – og bidro til å sette turbo i en transatlantisk sosial mediestorm som allerede var dominert av Musks provoserende oppfordring om å avvikle EU totalt.
Et voksende digitalt sammenstøt
Musk og hans allierte ser ting veldig annerledes, og framstiller Europas krav som byråkratisk overrekkelse og en trussel mot åpen debatt.
Det som er klart, er at Musks oppfordring om å skrinlegge EU har truffet en nerve langt utenfor teknologiverdenen, trukket relasjonene mellom Brussel og Washington inn i søkelyset og gitt en svært politisk fordel i det som opprinnelig var en reguleringssak.
Det gjenstår å se om X vil overholde DSA fullt ut de neste månedene. Men én ting er sikkert: Dette handler ikke lenger bare om blå haker eller annonseregistre – det har blitt et symbolsk oppgjør mellom Big Tech og europeisk myndighet.
Og med Elon Musk i sentrum av stormen, er det usannsynlig at den forsvinner stille.
