I 2024 nesten 7 % av nyfødte i Italia har de anskaffet dobbelt etternavn fra foreldrene deres, et tall som nesten er tredoblet siden 2020. Den siste rapporten forteller oss det Istat om fødselsrate og fruktbarhet for den fastboende befolkningen – år 2024, hvor det rapporteres at andelen fødsler med dobbelt etternavn har nådd nesten 7 % av totalen, opp med mer enn fire prosentpoeng sammenlignet med 2020 da den stoppet på 2 %.
I århundrer, i Italia, var det bare én regel: farens etternavn. En automatisme forankret ikke bare i kulturen, men også i loven frem til 2016, da forfatningsdomstolen slo fast at automatisk å tilskrive fars etternavn er «diskriminerende og skadelig for barnets identitet». Siden den gang kan foreldre velge: fars etternavn, mors etternavn eller begge deler, i hvilken som helst rekkefølge de foretrekker. I 2024 bærer nesten sju av hundre barn født i Italia et dobbelt etternavn, farens og morens. Dette valget er imidlertid ikke homogent på tvers av territoriet.
Istat data forteller oss at valget av dobbelt etternavn har nå bestått8 % av dataene i Nord- og Sentral-Italia mens Middag stopper kl 6 %. Denne forskjellen gjenspeiler også den kulturelle og sosiale variasjonen i landet.
De som er født fra blandede par eller med minst én utenlandsk forelder de er for eksempel mye mer sannsynlig å få et dobbelt etternavn. Spesielt er det størst sannsynlighet blant barn født av en italiensk mor og en utenlandsk far. Men også her er bildet variert: blant utenlandske og blandede par, de av latinsk opprinnelse (Spania, Portugal, Sentral- og Sør-Amerika), nesten 9 av 10 velger dobbelt etternavn. Faktisk, i mange spansk- og portugisisktalende stater, er det dobbelte etternavnet regelen, ikke unntaket. En vane som disse foreldrene tar med seg selv når de flytter til Italia, og dermed bidrar til spredningen av praksisen.
Så er det et annet interessant faktum: det doble etternavnet er mye hyppigere blant førstefødte. I 2024 handler det om 9,2 % av de første barnasammenlignet med 4,7 % av den andre og bare 3 % av den tredje eller senere. Denne forskjellen skyldes trolig at de som blir foreldre for første gang har mulighet til å ta et enhetlig valg for alle barna sine. De som allerede har andre barn, født før dommen eller da praksisen ennå ikke var utbredt, kan ha en tendens til å opprettholde familiesammenhengen med samme etternavn for alle.
Et annet element som fremkommer av dataene er forskjellen mellom gifte og ugifte par. I 2024 var det bare 5,3 % av barna til ektepar får dobbelt etternavn. Mellom par ikke giftandelen stiger imidlertid til8,5 %. Par som velger å ikke gifte seg er ofte også de som mest sannsynlig stiller spørsmål ved tradisjonelle mønstre, ikke bare i forholdets juridiske form, men også i familiesymboler.
Uansett opprinnelseskontekst, er det å bestemme seg for å tildele et dobbelt etternavn et valg som også vil endre tilnærmingen til etternavn til de neste generasjonene. Lovverket tilsier faktisk at foreldre kan velge hvilket av etternavnene de skal gi videre, kun ett for hvert, for å unngå en «uendelig etternavn»-effekt.
