De store religionene i Asia, som tusenårige tradisjoner, er sammenvevd med modernitet

Det er en usynlig tråd som forener fjellene i Himalaya, ørkenene i Arabia og slettene i Kina: det er tråden til spiritualitet. DE’Asiamed sine tusen år gamle sivilisasjoner, er ikke bare et kontinent, men vuggen der noen av dem tok form store religioner i verden. Her ble det født myter og historier, symboler og praksiser som fortsatt veileder milliarder av mennesker i dag: kom igjen Tibetanske klostre hvor munkene resiterer i sutraertil hinduistiske templer der kollektive ritualer feires, opp til praksisen til meditasjon og yoga som har funnet nytt liv i vestlige byer. Å studere disse tradisjonene betyr derfor å lese det åndelige stoffet til et kontinent som gjennom sine symboler og visjoner fortsetter å nære og orientere den globale verden.

Hinduisme: et univers av guddommer og symboler

DE’Hinduisme beskrives ofte som en elv som samler forskjellige sideelveret sett med tradisjoner født utenfor tre tusen år siden i Indusdalen. Den har ikke en eneste grunnlegger, og heller ikke en eneste hellig bok, men er basert på en konstellasjon av tekster som spenner fra Se på Upanishadtil Bhagavad Gita. Det er en flytende og mangefasettert religion, der utallige guddommer, hjemlige ritualer og store kollektive feiringer sameksisterer.

Symbolet som best representerer det erOmurlyd som universet ifølge tradisjonen stammer fra. Ved siden av den lotusblomst legemliggjør renhet, transformasjon og gjenfødelse.

Spesielt utbredt i India Og Nepalhar hinduismen spredt seg over hele verden takket være diasporiske samfunn og, i de siste tiårene, gjennom yoga og meditasjonsom har krysset religiøse grenser for å bli universell praksis.

Buddhisme: fra oppvåkning til opplysning

Fra hjertet av India ble også født buddhismemed figuren til Siddhartha Gautama. I 6. århundre f.Kr Siddhartha forlot privilegiene til sitt fyrsteliv, og valgte å konfrontere menneskelig lidelse. Etter år med meditasjon oppnådde han opplysning og ble den Buddha, «han som har våknet». I sentrum av hans lære er Fire edle sannheter el’Åttedelt stien praktisk guide for å frigjøre deg fra legen og oppnå indre ro. Der Dharma hjulmed sine åtte stråler, er kraftigste symbol.

Siden den gang har buddhismen spredt seg i flere retninger: mot Tibetmed klostre som ligger i fjellene; i Kina Og Japanhvor Zen-buddhismen utviklet seg; i Sørøst-Asia, hvor gyldne Buddha-statuer våker over byene. I dag bærer millioner av utøvere over hele verden tradisjonen videre, og tilpasser den til stadig nye kontekster.

Kinesisk visdom: konfucianisme og taoisme

I Kinaspiritualitet har tatt særegne veier som ikke alltid samsvarer med den vestlige ideen om «religion». De Konfucianismefødt fra læren om Konfuciuser først og fremst definert som en sosial etikk. Målet er ikke så mye forholdet til det guddommelige, men snarere harmoni mellom menn: respekt for hierarkier, sentralitet i familien, verdien av utdanning og rettferdighet. Det er en vei som har formet kinesisk politisk og kulturell tankegang i århundrer.

Ved siden av utviklet det Taoismesom har som referansepunkt Tao Te Ching tilskrevet Laozi. Her skifter oppmerksomheten til forholdet til naturen og med universets vitale flyt, det representerer essensen av taoistisk tanke: motsetninger utelukker ikke hverandre, men fullfører hverandre, og harmoni oppstår fra balansen deres. I århundrer, Buddhisme, konfucianisme og taoisme de sameksisterte og forurenset hverandre, og ga liv til et unikt kulturelt stoff, i stand til å integrere ulike filosofier og åndelige praksiser.

Transformasjoner og nye utfordringer i dag

i’moderne tidreligionene født i Asia de har opplevd transformasjons- og tilpasningsprosesser som har redefinert deres rolle. Hinduismefor eksempel mens han forblir forankret til sin egen tusen år gamle ritualerble konfrontert med dynamikken i Indisk modernitetantar betydelig politisk tyngde og blir ofte et terreng for identitetskonfrontasjon. De buddhismei ulike områder av kontinentet, har dette blitt gjort pådriver for identitetssammenligning. Faktisk har han i ulike områder av kontinentet fremmet sosiale og miljømessige spørsmål, noe som har gitt opphav til bevegelser som f.eks. de«engasjert buddhisme»som tolker åndelig praksis som forpliktelse for fred og rettferdighet. I KinaThe Taoisme og konfucianismeSelv om de er redusert av århundrer med statlig politikk, er de i dag gjenstand for fornyet verdivurdering av kultur og arv.

I en sammenheng preget av mobilitet og digitaliseringdisse religionene dialog med nye språk: pilegrimsreise sameksisterer med hengivenhet på nett, diasporiske samfunn sprer ritualer til fjerne kontinenter, meditative praksiser omtolkes i en sekulær nøkkel som verktøy for velvære. De religionene i Asia derfor er de ikke det statiske arvmen levende tradisjoneri stand til å gjenoppfinne seg selv og fortsette å utøve en avgjørende innflytelse både i sin opprinnelige kontekst og på den globale scenen.