Den franske statsministeren François Bayrou har varslet at husholdningenes sparekontoer og livrenter kan bli rammet av nye politiske tiltak. I en tid der mange familier allerede kjenner på økonomisk press, skaper forslaget uro om hvordan fremtidens sparing vil se ut.
Nye satser på sparekontoer fra 2025
Sparekontoer har i flere tiår vært en trygg havn for franske husholdninger. Mange bruker dem til å legge til side penger til fremtidige prosjekter eller som en enkel måte å bygge opp en økonomisk buffer på. Ordningen er enkel: du setter inn penger, og banken betaler deg renter tilbake.
Et av de mest populære produktene, livret A, er kjent for å være åpent for alle – uavhengig av alder eller inntekt. I fjor lå renten på 3 %, men fra februar 2025 blir den redusert til 2,5 %. For mange oppleves dette som et tilbakeslag, selv om ordningen samlet sett har gitt bedre avkastning i år enn i 2024.
Også andre spareformer rammes. Den populære LEP-kontoen (Livret d’épargne populaire), som mange lavinntektsfamilier benytter, går fra 4 % til 3,5 %. For en familie som setter av 10 000 euro, betyr det flere hundre euro mindre i renteinntekter i løpet av et år.
Bayrous forslag: Skatt på sparing og investering
I tillegg til lavere renter på sparekontoer, vurderer regjeringen nye skattetiltak. Blant de mest omdiskuterte er forslaget om å øke det såkalte «prélèvement forfaitaire unique» (PFU) – en flat skatt på kapitalinntekter – fra 30 % til 33 %.
Dette vil kunne ramme både eiere av livrenter og de som bruker sparekontoer som PEL (Plan Épargne Logement) og CEL (Compte Épargne Logement). Tiltaket er fortsatt under debatt, men flere eksperter har advart om at det kan slå hardt ut for husholdninger med begrenset inntekt, som i større grad er avhengige av små renteinntekter for å få endene til å møtes. Ifølge den franske finansavisen Les Échos har denne typen grep tidligere ført til at folk har flyttet sparepengene sine til mindre regulerte investeringsformer.
Flere tiltak i regjeringens verktøykasse
Skatteøkningen på sparing er ikke det eneste Bayrou vurderer. Regjeringen har også foreslått høyere flyskatt, med mål om å kutte klimagassutslipp og skaffe økte inntekter til staten.
Samtidig ønsker myndighetene å innføre en minsteskatt på 20 % for enkeltpersoner med en årlig inntekt over 250 000 euro, eller 500 000 euro for par. Store selskaper med en omsetning på over én milliard euro kan også få en ekstra avgift. Ifølge OECD har slike grep blitt stadig mer vanlig internasjonalt, ettersom myndigheter forsøker å hindre aggressiv skatteplanlegging blant de rikeste.
