Den amerikanske pop -superstjernen Taylor Swift gjenvunnet nylig kontrollen over hele musikkkatalogen – et enestående trekk som nå inspirerer et økende antall norske artister til å gjøre det samme.
«Det er viktig for meg å kunne gjøre det jeg vil med min egen musikk. Hvis jeg eier den selv, har jeg langt mer frihet,» sa Silje Halstensen, kjent kunstnerisk som Bendik, i et intervju med den norske offentlige kringkasteren NRK.
Halstensen, som medstiftet plateselskapet og artiststyringsselskapet Big Boy sammen med flere kolleger, har nylig lyktes med å gjenvinne rettighetene til debutalbumet hennes. Hun ser nå på muligheten for å ta tilbake eierskap til mer av sitt tidligere arbeid.
«Det handler om å hente inn innsatsen og pengene jeg har investert i disse utgivelsene,» sa hun.
Inspirert av Swifts eksempel
Swifts kunngjøring om at hun hadde kjøpt tilbake masteropptakene til hele sin bakkatalog kom etter en langvarig tvist med musikkutøvende scooter Braun. «All musikken jeg opprettet hører nå til meg,» skrev hun på nettstedet sitt.
Halstensen sier at denne utviklingen har resonert sterkt i Norges musikksamfunn.
En økende trend mot kunstnerens eierskap
I følge flere musikkbransjekropper – inkludert Tono, Gramart og Nopa – er det en klar trend: flere artister i Norge søker å beholde eierskapet til sitt eget arbeid.
«Det har blitt veldig vanlig,» sa Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i Tono. «I dag kan du gi ut musikken din på streamingplattformer med bare noen få klikk.»
Martinsen bemerket at dette skiftet har funnet sted gradvis over flere år. Tidligere i år kunngjorde popsangeren Astrid S at hun hadde forlatt plateselskapet hun hadde vært sammen med i et tiår for å sette opp sitt eget selskap og etikett.
Andre kjente artister har tatt lignende skritt. Åge Aleksanderen gjenvunnet rettighetene til sine tidligere album etter en syv år juridisk kamp, og i 2019 klarte rap-duoen Karpe å kjøpe tilbake mesterrettighetene til hele diskografien.
Eierskap er ikke alltid det beste alternativet
Silje Larsen Borgan, administrerende direktør for kunstnerledelsesfirmaet Little Big Sister, mener at for mange nye artister kan signering med et plateselskap fremdeles være et fornuftig valg.
«Det avhenger virkelig av hvor du er i din karriere, dine personlige forhold og hva du har råd til,» sa hun.
Borgan understreket viktigheten av å søke profesjonell rådgivning før han signerer avtaler. «I noen tilfeller kan det være perfekt for etiketten å beholde eierskap.»
Bedre informert og bedre beskyttet
Maren Eline Skaskiewicz, en trainee -advokat ved kunstnerrettighetsorganisasjonen Gramart, håndterer ofte slike saker. Hun forklarte at når kunstnere ikke kan finansiere sine egne innspillinger, er det standard for etiketten å dekke kostnadene i bytte for å eie masterrettighetene.
I slike tilfeller, sa hun, er det viktig at papirene håndteres ordentlig fra begynnelsen.
«Hvis ikke, kan det føre til langvarige tvister. Men jeg tror disse konfliktene blir mindre vanlige,» sa Skaskiewicz. «Kunstnere har blitt mye mer proaktive når det gjelder å søke hjelp før de signerer plateavtaler.»
Hun ga beskjed om at musikere alltid skulle konsultere en advokat før de inngikk kontraktsavtaler, for å unngå angrer på linjen.
