Et økende antall skoler og foreldre i Norge kommer sammen for å revurdere rollen som smarttelefoner i barns liv. Det som begynte som en liten kampanje i Oslo har nå spredt seg over hele landet. Per nå jobber foreldre på 161 barneskoler for å utsette bruk av smarttelefon blant barn til minst 13 år.
Mange av disse foreldrene mener smarttelefoner blir introdusert for tidlig. De bekymrer seg for den negative innvirkningen på mental helse, sosiale liv og oppmerksomhetsspenn. Noen skoler har allerede mobilfrie regler i skoletiden, men foreldre vil nå gå et skritt videre. De ber om at barn ikke får smarttelefoner før ungdomsskolen.
Bevegelsen er kjent som «smarttelefonfri barndom» og startet i hovedstaden, Oslo. Det begynte da en gruppe berørte foreldre begynte å stille seg et enkelt spørsmål: Bør barn virkelig bære smarttelefoner i lommene før de er tenåringer?
På et foreldremøte på Bestum School i Oslo begynte samtalen. Det som fulgte var en bølge av interesse fra andre familier som følte det samme. Ideen om å holde smarttelefoner utenfor grunnskolelivet var ikke lenger en personlig beslutning, men en samfunnsinnsats.
Kampanjen har nå nådd skoler i Kristiansand, der foreldre på flere barneskoler jobber for å sette aldersgrenser. På SJØstrand School har foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) anbefalt at barn født i 2016 eller senere ikke har smarttelefoner før åttende klasse.
Dette betyr at målet er hele 13 års liv uten smarttelefoner. Bare barndom uten apper, internett, fastleger og kameraer.
Initiativet støttes av forskning som viser tidlig mobilbruk, kan skade unge mennesker. Alexander Elmies-Vestergren og KJetil Abrahamsen, medlemmer av FAU på Sjøstrand School, sier mental helse er en av de viktigste bekymringene.
«Vi ønsker å gi barn en bedre sjanse til å utvikle seg uten press og distraksjon som følger med mobiltelefoner,» sier Elmies-Vestergren og Abrahamsen.
Foreløpig forbyr skolens regler i Norge ofte mobilbruk i løpet av leksjonene. Men det etterlater fortsatt rikelig med skjermtid etter skoledagen. Det er det mange foreldre nå vil ta opp. De etterlyser også mer kontroll hjemme og en felles innsats for å utsette starten på eierskap til smarttelefon.
De sier at en av de største utfordringene ikke er skolen, men sosialt press. Barn vil ikke føle seg utelatt. Når noen barn har smarttelefoner, vil andre raskt ha det samme. Det er grunnen til at beslutningen må tas sammen som et samfunn.
Nettverket «smarttelefonfri barndom» har nå sin nettsted med tips og verktøy for foreldre. Den har også et kart over alle skolene som har blitt med eller diskuterer ideen. Så langt har 31 skoler tatt en offisiell FAU -avgjørelse, mens mange flere er i ferd med å planlegge.
Dette er ikke bare et norsk spørsmål. Lignende diskusjoner skjer i andre land, der bekymring for smarttelefoner og unge brukere også øker. I Norge vokser imidlertid momentumet raskt.
Målet er ikke å lage lover eller tvinge skoler til å følge strenge regler. I stedet er ideen å bygge en delt forståelse blant foreldre. Hvert år blir foreldre til nye førsteklassinger invitert til å være en del av avtalen og forsinke smarttelefoner for barna sine.
I Kristiansand følger andre skoler som Dvergsnes, Hnes og Fargerholt den samme veien. Det felles målet er å redusere presset på både foreldre og barn ved å sette en klar aldersgrense.
Kampanjen håper å skifte normen. Hvis flere familier venter til ungdomsskolen, vil færre barn føle seg ekskludert. Foreldre tror denne forente tilnærmingen er den eneste måten å gjøre en forskjell på.
Som KJetil Abrahamsen forklarer, handler det ikke om å fjerne smarttelefoner fra barn som allerede har dem. Det ville være vanskelig og urettferdig. I stedet fokuserer de på den neste gruppen av barn, og starter med de som ble født i 2016.
De håper disse barna vil glede seg over en mer fokusert og mindre digital barndom ved å sette reglene tidlig og holde seg sammen til dem.
Kampanjen har fått bred medieoppmerksomhet og økende interesse fra skoler over hele Norge. Foreldre deler opplevelser, utfordringer og råd. Nettstedet ser høy trafikk, og grunnleggerne mener at dette til slutt kan føre til endringer i nasjonale retningslinjer.
Enten det blir lov eller ikke, har «smarttelefonfri barndom» -bevegelse allerede innvirkning. Det har startet samtaler innen hjem, skoler og lokalsamfunn over hele Norge.
Med skjermer nå en konstant del av dagliglivet, begynner mange norske foreldre å lure på om barn kan ha fordel av mer tid offline.
Foreløpig er svaret fra mange familier ja.
