Alle har følt den plutselige, uimotståelige trangen til å klø når huden klør. Det gir en umiddelbar følelse av lettelse, men denne handlingen kan faktisk forverre problemet på lang sikt. Forskning har avslørt at kløe og det å klø kan føre til en biologisk reaksjon som kan skade huden og forverre inflammasjoner. La oss se nærmere på hvorfor kløing kan være skadelig, og hva som skjer i kroppen når du klør.
Hvorfor er det så godt å klø?
Kløe er et instinktivt svar på en ubehagelig følelse, og det gir en rask lindring. Når du klør på et område som klør, oppstår en lett smerte som avleder hjernens oppmerksomhet fra kløen, og gir en følelse av lindring. Dette skjer fordi kroppen frigjør serotonin, kjent som «lykkehormonet». Serotonin forsterker den umiddelbare følelsen av velvære, og dermed blir kløing til en form for belønning som kan gjøre oss avhengige. Men det som skjer bak kulissene, er at serotoninaktiveringen faktisk forsterker kløen på sikt. Dette skjer fordi signalene i nervene som er ansvarlige for kløen, blir aktivert på nytt. Forskning på mus, ledet av Zhou-Feng Chen ved Washington University, viser at kløe ikke bare er en svak form for smerte, men en helt egen type følelse, med sine egne spesifikke nervebaner.
Hvorfor kløing forverrer kløen?
Flere vitenskapelige studier har vist at kløing kan forverre huden og inflammatoriske reaksjoner. For eksempel, en studie fra University of Pittsburgh demonstrerte at kløing faktisk øker betennelse i huden. Forskerne induerte dermatitt i mus og delte dem i to grupper: en gruppe fikk klø, den andre gjorde ikke. De musene som fikk klø, viste mer betente og hovne områder på huden, mens de som ikke fikk klø, hadde mindre betennelse. Dette skjer fordi mastceller – immunceller som frigjør histamin som respons på irritasjon – aktiveres under kløing, og histamin frigjøres i huden, noe som forverrer rødhet, hevelse og gir mer kløe. Dette skaper en ond sirkel, hvor kløing bare fører til mer kløe og mer betennelse.
Kan kløing ha en nyttig funksjon?
Selv om kløing generelt er skadelig, er det noen tilfeller der det kan ha en beskyttende funksjon. En studie publisert i Science har vist at kløing kan stimulere immunforsvaret og hjelpe kroppen med å bekjempe bakterielle infeksjoner. Når vi klør, frigjøres en molekyl kalt substans P fra de sensoriske nervene i huden, og dette aktiverer mastceller, som i sin tur aktiverer andre immunveier i kroppen. I eksperimenter på mus, viste det seg at kløing redusert bakteriebelastningen ved hudinfeksjoner forårsaket av Staphylococcus aureus. Dette viser at, til tross for den inflammatoriske effekten, kan kløing i visse situasjoner faktisk styrke kroppens forsvar mot infeksjoner. Kløing kan dermed være en adaptiv respons som har utviklet seg for å beskytte kroppen mot trusler som parasitter.
Hvorfor har vi beholdt denne vanen?
Men hvorfor har vi, til tross for de negative konsekvensene, fortsatt kløing som et naturlig instinkt? Svaret ligger i evolusjonen. I tider med høy risiko for insektsbitt og parasitter, var det de som kunne reagere raskt på kløe som hadde større sjanse for å overleve. Kløing hjalp til med å fjerne parasitter og forhindre infeksjoner, og i noen tilfeller kunne det også beskytte mot alvorlige sykdommer som malaria. Som neuro-immunolog Brian Kim ved Mount Sinai School of Medicine sier: «Du vaksinerer deg selv mot malaria!» Selv om dagens livsstil ikke lenger byr på de samme risikoene, er dette primitive refleksmønsteret fortsatt aktivt i våre nevrologiske kretsløp, noe som gjør det til et nesten uunngåelig svar på visse stimuli.
Kløing er altså et gammeldags, men noen ganger nyttig, refleks. Det kan være vanskelig å motstå, men det er viktig å være klar over at det kan forverre problemet. Ved å finne alternativer som å bruke beroligende kremer eller kalde omslag, kan du unngå å gjøre vondt verre. Så neste gang du får lyst til å klø, prøv å forstå hva kroppen prøver å si, og finn kanskje en annen måte å håndtere det på.
