Den blir ofte brukt lån fra fransk på italiensk uten å tenke for mye. Mange av disse begrepene har gått inn i vanlig bruk, spesielt innen områder som mote, gastronomi, arbeidsverdenen… Nettopp derfor er de så kjente for den italiensktalende at de har fått en uttale på standard italiensk forskjellig fra fransk, «Italienisert» og tilpasset vår fonetikk, som med «garasje» og «teppe».
Men hvorfor er uttalen forskjellig fra den franske? Grunnen er enkel: når et ord går fra ett språk til et annet, overføres det aldri «intakt», men kommer tilpasset til lydertil vaner og fonetiske regler for språket som er vert for det. Når det gjelder fransk, er avstanden spesielt tydelig, fordi fonetisk system Fransk inkluderer noen lyder (som den uvulære «r» eller nasale vokaler) som ikke finnes på italiensk. Slike lyder må derfor tilpasses for å komme i bruk. Hvert språk har en tendens til å modifisere fremmede lyder for å gjøre dem kompatible med sitt eget fonetiske system.
Å uttale lån i henhold til «tilpasset» fonetikk er ikke en feil, men et enkelt vitnesbyrd om hvordan språk samhandler med hverandre. La oss imidlertid se på fem franske ord som vi bruker hver dag og som vi nesten alltid uttaler «italiensk stil».
Musikkboks
Ordet musikkboks den gikk inn på italiensk for å indikere både et klokkesystem og en musikkboks.
Den mest utbredte italienske uttalen er «musikkboks” (IPA: /ka.rilˈlon/), med den endelige «n» tydelig markert. Det er imidlertid nok å se på den opprinnelige franske uttalen (IPA: /kaʁijɔ̃/) for å legge merke til forskjellen: ordet ender med en nasal vokal, som på fransk vanligvis er angitt med grafemer ‘vokal + n’ (f.eks.: on, an, no), så i virkeligheten ville dens eksakte uttale være mer lik «carillõ», uten en faktisk uttalt «n».
På italiensk har vi en tendens til å uttale de endelige konsonantene, som på fransk bare er grafiske eller nasaliserte, derav forskjellen i uttale. Det samme fenomenet skjer også hos noen lån fra engelsksom igjen kom inn for århundrer siden som lån fra fransk: et eksempel er markedsføringpå italiensk (/’mar.ke.tiŋg/) mens på engelsk (ˈmɑːrkətɪŋ/).
Internship
Ordet praksisplass (fra gammel fr scene) er et av de mest interessante eksemplene, fordi det svinger på italiensk mellom to forskjellige uttaler. Foreløpig indikerer begrepet en periode med praktisk opplæring
I følge Accademia della Crusca må begrepet geolokaliseres i middelaldersk latin snakkes i det franske området. Opprinnelig var det en setning: årstid gjøreHvor årstid indikerte både bosted og oppholdshandling (fra latin opphold). Uttrykket innebar kort fortalt å holde sitt hjem på et sted som en fordel er knyttet til, det indikerte varigheten av en vasall hjemme hos herren, med det formål å utføre tjenester knyttet til å oppnå den føydale fordelen.
Over tid kom han først inn i Mellomengelsk som praksisplassfor så å komme frem til i dag med betydningen av «treningsperiode» på arbeidsplassen, og utover.
Den opprinnelige franske uttalen ville være IPA: /staʒ/ med den myke lyden /ʒ/ (som i «garasje»). Imidlertid uttaler mange italienere det som engelsk (IPA: /ˈsteɪdʒ/), og skaper en slags språklig hybrid (og kanskje ved å gjøre det bidrar til den historiske anglo-franske rivaliseringen).
Denne doble bruken demonstrerer hvordan fremmedord kan endre identitet avhengig av den kulturelle konteksten og hvordan noen moderne ord faktisk har svært gammel opprinnelse.
Vol-au-vent
Franskmennene har bidratt enormt til gastronomiens verden fra et språklig synspunkt. En av deres mest populære oppfinnelser er vol-au-vent, omslag som består av overlappende butterdeigsskiver, hule øverst og tomme inni, som kan fylles med praktisk talt alle typer fyll, fra søtt til salt.
DE vol-au-vent de er absolutt blant de mest kjente produktene fra det franske kjøkkenet, for å serveres varme eller kalde, som forrett eller aperitiff,
Mer enn et begrep, korrekt sett er det en Fransk setningsom på italiensk ofte uttales på de mest varierte måter: noen ganger som vi leser «volovònt» (/vol.o.’vont/) med alle konsonantene godt uttalt, andre ganger prøver å gjenkalle neselyden «volaven» (/vol.a.’vɛn/). På fransk forblir imidlertid uttalen mye mer flytende og forenklet: /vɒl.əʊˈvɑ̃/ med mange uuttale bokstaver.
Årgang
Selv om det i dag oppfattes som et engelsk ord, årgang etymologisk kommer det fra fransk.
Begrepet kommer fra gammelfransk hevn (bokstavelig talt «høst») brukt siden midten av det femtende århundre for å indikere en vin av høyeste kvalitet, årgang eller årgang. På grunn av nærhet til betydning, kan derfor noen adjektiviske fraser som «årgang» eller «årgang» være gyldige erstatninger for å indikere et produkt som ikke er «gammelt og dårlig kvalitet», men snarere «gammelt og av kvalitet». Den franske termen har imidlertid en viss semantisk belastning vanskelig å erstatte med lignende uttrykk.
I følge Crusca er den korrekte uttalen å bruke på italiensk «på engelsk» vintigg (/ˈvɪn
