Tre nye storskala epidemiologiske studier har funnet sammenhenger mellom inntak av spesifikke mattilsetningsstoffer og økt risiko for type 2 diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer og hypertensjon.
Funnene er basert på data fra NutriNet-Santé-kohorten, en fransk befolkningsstudie som følger mer enn 100 000 voksne som regelmessig rapporterer detaljert kostinntak ved bruk av gjentatte nettbaserte matregistreringer.
Forskningen ble utført av team fra Inserm, INRAE, Sorbonne Paris Nord University, Université Paris Cité og CNAM.
Funn publisert i store medisinske tidsskrifter
I følge Inserm ble resultatene publisert i tre fagfellevurderte tidsskrifter: Diabetes omsorg, European Journal of Epidemiology og European Heart Journal. Studiene undersøkte eksponering for tre hovedgrupper av tilsetningsstoffer: syntetiske matfarger, kunstige søtningsmidler og konserveringsmiddelsalle mye brukt i bearbeidet og ultrabearbeidet mat.
Forskere rapporterte statistisk signifikante assosiasjoner mellom høyere forbruk av noen av disse tilsetningsstoffene og økt risiko for kroniske sykdomsutfall, etter justering for kostholdskvalitet og livsstilsfaktorer.
Data hentet fra langsiktig diettsporing
Eksponeringsestimater var basert på gjentatte 24-timers diettregistreringer samlet over flere år.
Deltakerne i kohorten logget tusenvis av mat- og drikkevarer, som deretter ble kryssreferanser med matsammensetningsdatabaser som identifiserte tilsetningsinnhold i kommersielle produkter. Datasettet inkluderte mer enn 100 000 deltakere og millioner av diettopptegnelser, noe som gjorde det mulig for forskere å estimere langtidseksponering for individuelle tilsetningsstoffer og blandinger av tilsetningsstoffer.
Fargestoffer, konserveringsmidler og søtningsmidler analysert separat
Studiene delte tilsetningsstoffer inn i spesifikke funksjonelle kategorier i stedet for å behandle dem som en enkelt gruppe. Et av de viktigste funnene var en sammenheng mellom syntetiske matfarger og økt risiko for type 2 diabetes.
Disse fargestoffene inkluderte tilsetningsstoffer som E102 (tartrazin), E110 (solnedgangsgul), E122 (carmoisine) og E124 (ponceau 4R), som ofte brukes i brus, godteri og bearbeidet mat. Konserveringsmidler knyttet til kreft og hjerte- og karsykdommer
En annen gruppe som ble undersøkt var konserveringsmidler, spesielt de som ble brukt i bearbeidet kjøtt og pakket mat. Disse inkluderte nitritter og nitrater (E249–E252), ofte brukt i spekemat som bacon, skinke og pølser, samt andre konserveringsmidler som brukes for å forlenge holdbarheten i emballerte produkter. Forskere rapporterte assosiasjoner mellom høyere inntak av disse konserveringsmidlene og økt risiko for både kreft og kardiovaskulære sykdommer.
Kunstige søtningsmidler inkludert i metabolsk risikoanalyse
En tredje kategori involverte kunstige søtningsmidler, mye brukt i sukkerfrie produkter. Disse inkluderte aspartam, acesulfam-K og sukralose, som ble analysert i forhold til risiko for type 2 diabetes og andre metabolske utfall.
Resultatene varierte avhengig av forbindelsen, med noen som viste sterkere assosiasjoner enn andre.
Kombinert eksponering også vurdert
Forskere undersøkte også kombinert eksponering for flere tilsetningsstoffer, noe som gjenspeiler virkelige kostholdsmønstre der individer bruker blandinger av fargestoffer, konserveringsmidler og søtningsmidler.
Høyere kombinert eksponering var assosiert med økt risiko for flere kroniske sykdommerselv om styrken til assosiasjonen varierte mellom utfallene.
Sykdomsutfall spores over lang oppfølging
En studie fokuserte på kreftforekomst over flere års oppfølging. Den fant assosiasjoner mellom høyere inntak av visse konserveringsmidler, spesielt nitritter og nitrater, og økt forekomst av kreftformer inkludert bryst- og prostatakreft i undergruppeanalyser.
En egen analyse med fokus på diabetes type 2 fant assosiasjoner til både syntetiske fargestoffer og visse søtningsmidler. Kardiovaskulær analyse identifiserte også sammenhenger mellom noen konserveringsmidler og økt risiko for hjertesykdom og hypertensjon.
Ikke alle tilsetningsstoffer viste konsistente assosiasjoner
Forskere understreket at ikke alle studerte tilsetningsstoffer viste målbare sammenhenger med sykdomsutfall.
Noen forbindelser viste ingen statistisk signifikant assosiasjon etter justering for konfoundere som røyking, alkoholinntak, fysisk aktivitet, alder og generell kostholdskvalitet. Forfatterne understreket at kostholdsmønstre som helhet kan spille en større rolle i sykdomsrisiko enn noe enkelt tilsetningsstoff.
Studiedesign og populasjonsdetaljer
NutriNet-Santé-kohorten ble lansert i 2009 og er en av de største pågående ernæringsepidemiologiske studiene i Europa. Deltakerne gir gjentatte diettopptegnelser flere ganger i året, slik at forskere kan vurdere langvarig kostholdseksponering. Helseresultater spores gjennom selvrapporterte medisinske data og kobling med nasjonale helsedatabaser.
Styrker og begrensninger
Forskere fremhevet den store prøvestørrelsen og gjentatte kostholdsmålinger som viktige styrker. Imidlertid erkjente de også begrensninger, inkludert mulige målefeil i selvrapportert matinntak og manglende evne til fullt ut å utelukke gjenværende forvirring.
Funnene er derfor observasjonsmessige og kan ikke etablere direkte årsak-virkning-sammenhenger.
Vitenskapelig tolkning og bredere kontekst
Forskere understreket at resultater bør tolkes i sammenheng med generelle kostholdsmønstre i stedet for individuelle matvarer eller tilsetningsstoffer isolert. De ba om ytterligere eksperimentell forskning for å undersøke biologiske mekanismer, spesielt med langvarig eksponering for tilsetningsblandinger.
Tidligere arbeid fra samme kohort har allerede koblet ultrabearbeidet matforbruk med økt risiko for kroniske sykdommer.
Folkehelserelevans
Studiene bidrar til å fortsette debatt om helseeffekten av bearbeidet mat og matformuleringspraksis. Forskere uttalte at selv om assosiasjoner ble observert, betyr ikke dette at alle tilsetningsstoffer er skadelige, men noen kan kreve ytterligere evaluering.
Konklusjon av funn
Studiene gir nye bevis på assosiasjoner mellom spesifikke mattilsetningsstoffer, inkludert syntetiske fargestoffer (E-nummer som E102 og E110), konserveringsmidler (nitritt og nitrat E249, E252), og kunstige søtningsmidler (aspartam, acesulfam-K og sukralose), og økt risiko for kroniske sykdommer.
Selv om årsakssammenheng ikke er fastslått, sier forskere at konsistensen av funn på tvers av store populasjonsdatasett garanterer ytterligere undersøkelser av langsiktig kostholdseksponering og helseutfall.
