Farvel hvite linjer? De glødende veieksperimentsjåførene snakker om

- Ole Andersen

Hva om de hvite linjene sjåførene stoler på hver dag ikke var det sikreste alternativet etter mørkets frembrudd? En liten, men iøynefallende veiprøve med fluorescerende markeringer som lyser om natten, reiser spørsmål om en enkel fargeendring kan forbedre sikten og redusere ulykker.

Du har sannsynligvis ikke tenkt på veimerking i dag – og det er akkurat det som er poenget. De skal være usynlige i den forstand at du ikke legger merke til dem. Du følger dem bare automatisk.

Men forestill deg å kjøre nedover en mørk bygdevei med knapt lys. Midtlinjen blekner litt, refleksjonene er ikke store og plutselig stoler du sterkt på frontlyktene og instinktet. Det er situasjonen et lite veieksperiment prøver å forbedre – ikke med smartere biler, men med veilinjer som faktisk lyser etter solnedgang.

Det høres ut som noe ut av en konseptvideo, men ideen blir allerede testet under reelle trafikkforhold.

En kort strekning med glødende vei som vekket nysgjerrighet

I Malaysias Hulu Langat-distrikt malte myndighetene en veidel – omtrent 250 meter lang – med fluorescerende grønne markeringer i stedet for det vanlige hvite. Målet var ikke kosmetisk. Det var rett og slett for å se om sjåførene kunne følge veien mer komfortabelt når sikten synker.

Malingen virker ved å absorbere sollys om dagen og frigjøre en mild glød om natten. Ikke noe dramatisk – akkurat nok til å få linjen til å skille seg ut når omgivelsene er mørke.

Sjåfører som brukte strekningen sa at forskjellen var merkbar, spesielt på deler av veien uten gatebelysning. Den glødende linjen føltes lettere å spore, og den lille detaljen gjorde natt kjøring føler meg litt mindre usikker.

Selv under regnvær forble sikten etter sigende anstendig, noe som ofte er når tradisjonelle markeringer sliter mest.

Hvorfor dette betyr mer på roligere veier enn motorveier

Eksperimentet er egentlig ikke rettet mot trafikkerte, godt opplyste veier der merkingen allerede er tydelig. Det virkelige fokuset er på sekundære og landlige ruter – den typen hvor belysningen er ustabil, kjørefeltene er smale og en tydelig midtlinje er avgjørende.

På disse veiene kan det å miste skillelinjen fort føre til at sjåfører driver nærmere møtende trafikk uten å være klar over det. Det er vanligvis ikke dramatisk – bare subtil feilvurdering – men det er nok til å øke risikoen.

En linje som forblir synlig uten å stole helt på frontlykter kan bidra til å redusere denne usikkerheten. Det er tanken bak rettssaken.

Andre land har også utforsket lignende ideer. Australia og Nederland har eksperimentert med glød-baserte markeringer i ulike sammenhenger, noen ganger utvidet konseptet til sykkelfelt og fotgjengerområder hvor klarere visuell veiledning kan forhindre forvirring.

Den åpenbare ulempen: det er mye dyrere

Hvis glødende linjer virker som en enkel sikkerhetsgevinst, er det én grunn til at de ikke allerede er overalt – kostnadene.

Tradisjonell hvitmaling er billig, rask å påføre og enkel å vedlikeholde. Fluorescerende alternativer er betydelig dyrere, noe som gjør dekning av hele veinett urealistisk.

Det betyr ikke at ideen er av bordet. Det betyr bare at det sannsynligvis vil bli brukt selektivt – på steder der sikten er virkelig problematisk eller hvor det vil koste enda mer å installere full gatebelysning.

Med andre ord kan glødende linjer bli en målrettet løsning i stedet for en universell erstatning.

Spania har allerede brukt visuelle triks for å påvirke kjøreatferden

Selv om Spania ikke har testet fluorescerende senterlinjer, er veimyndighetene her kjent med å bruke visuell design for å forbedre sikkerheten.

Noen sjåfører vil gjenkjenne de trekantede merkingene kjent som «dragens tenner”, malt for å få kjørefeltene til å virke smalere og oppmuntre sjåførene til å senke farten. Sikksakklinjer nær kryssinger tjener et lignende formål, noe som på en subtil måte oppfordrer til ekstra forsiktighet.

Disse målene viser hvordan små visuelle endringer kan forme sjåførens atferd uten å trenge store oppgraderinger av infrastrukturen.

Foreløpig er glødende veilinjer et interessant eksperiment i stedet for en forestående endring. Likevel fremhever ideen noe som er lett å overse – selv de enkleste delene av veien er fortsatt under utvikling.

Og hvis en svak glød hjelper sjåførene til å føle seg mer selvsikre på en mørk veistrekning, er det ikke vanskelig å se hvorfor konseptet får oppmerksomhet.