Tenk deg å bli filmet offentlig uten engang å være klar over at det skjer, det er personvernspørsmålet i hjertet av Norges nylige grep mot smarte briller med kamera, ettersom regjeringen vurderer strammere regler for bærbar teknologi som kan ta opp enkeltpersoner uten deres samtykke. Akkurat nå undersøker den norske regjeringen om de skal forby visse funksjoner ved smarte briller, spesielt de som kan gjenkjenne folk i offentligheten.
De oppretter også en ekspertgruppe som skal gi råd om hvordan Norge bør regulere smarte briller, ørepropper og andre hverdagsenheter som kommer med kameraer, mikrofoner og kunstig intelligens. Denne diskusjonen skjer etter hvert som vi ser flere kamerautstyrte briller på markedet. Produkter som Metas Ray-Ban smarte briller lar brukere ta bilder og videoer mens de holder hendene fri, men det reiser spørsmål om personvern.
Kameraer som kan gå ubemerket hen
Et kamera på noens ansikt er mye mindre åpenbart enn en tradisjonell telefon kan være, det er en av de største bekymringene med denne teknologien. De kan lett passere for vanlige briller, selv om det skjuler seg kameraer og mikrofoner i innfatningen. Noen modeller har et lite lys som indikerer når de spiller inn, men kritikere påpeker at folk i nærheten fortsatt kan være i mørke om hva som faktisk skjer.
Denne bekymringen har ført til at noen kamerautstyrte briller har fått kallenavnet «perverte briller», og fremhever frykt for at de kan brukes til å filme fremmede i hemmelighet, spesielt kvinner. Norges digitaliseringsminister Karianne Tung har påpekt at teknologien i økende grad blander AI med kameraer og mikrofoner i hverdagslige gjenstander. Den største bekymringen er å stoppe disse enhetene fra å bli brukt til å spionere på folk i offentligheten.
Ansiktsgjenkjenning kan bli forbudt
Norge forbyr ikke smarte briller direkte ennå, de vurderer strammere regelverk, med Tung som nevner muligheten for å forby ansiktsgjenkjenning for folk i offentligheten. Dette er viktig fordi det å eie eller bruke kameraaktiverte briller ikke nødvendigvis vil være i strid med loven under dette forslaget.
Fokuset vil være på hva teknologien er i stand til og hvordan den brukes. Regjeringen planlegger å la ekspertgruppen se på regler for smarte briller, ørepropper og andre enheter som har kameraer og AI. Deres anbefalinger vil bidra til å forme fremtidige forskrifter, som til slutt kan legges ut på offentlig høring.
Smarte briller er mer enn en kjepphest
Denne teknologien utvikler seg raskt. Moderne smarte briller kan blande kameraer, mikrofoner, høyttalere og internett til noe som ser ut som et vanlig par briller. Avhengig av modellen kan brukere ta bilder, spille inn videoer, ringe, chatte med AI-assistenter og få informasjon uten å måtte ta tak i telefonene sine.
Denne bekvemmeligheten kompliserer imidlertid personvernet. En smarttelefon rettet mot noens ansikt er ganske enkel å gjenkjenne som en opptaksenhet. Men smarte briller kan brukes hele dagen, noe som gjør det mulig å ta bilder, video eller lyd mens du har en vanlig samtale eller går gjennom offentlige rom. Norges regjering mener denne økende trenden må takles før disse enhetene blir enda mer populære.
Skoler og arbeidsplasser kan ta ledelsen
Den norske regjeringen oppfordrer også organisasjoner til selv å finne ut om smarte briller bør tillates i deres lokaler. Vi kan se at enkelte arbeidsplasser, offentlige bygninger og andre steder innfører restriksjoner før noen nasjonale lover trer i kraft.
Norges utdanningsminister har allerede foreslått at skolene bør utvikle sine egne regler rundt bruk av smarte briller. Dette gjenspeiler en større utfordring for bedrifter og organisasjoner: eksisterende personvernregler ble sannsynligvis laget med telefoner, kameraer og datamaskiner i tankene, ikke med bærbare enheter som stille kan ta opp og inkludere AI.
Norge er ikke alene
Diskusjonene i Norge kommer som bekymringer for kamerautstyrte briller sprer seg globalt. Personvernregulatorer, bedrifter og arenaer står i økende grad overfor hvordan de skal håndtere disse enhetene, ettersom produsenter har som mål å gjøre dem til en del av hverdagen. Australias nettsikkerhetsregulator har for eksempel bedt om at smarte briller skal ha klare opptaksindikatorer og automatisk gjøre ansikter uskarpe. Noen arenaer har til og med begynt å innføre egne restriksjoner.
Når det gjelder Norge, er de neste stegene fortsatt i luften. Ekspertgruppen vil undersøke mulighetene før regjeringen tar stilling til om det er nødvendig med nye regler. Eventuelle foreslåtte forskrifter vil måtte gå gjennom ytterligere prosesser før de kan bli lov. Så det store spørsmålet er ikke om smarte briller snart forsvinner fra norske gater. I stedet er det om landet er klar til å sette grenser for teknologi som kan gjøre en normal utseende brille til et bærbart kamera, og kanskje til og med et verktøy for å identifisere menneskene foran det.
