Forordning (EU) 2025/40 om emballasje og emballasjeavfall går inn i søknadsfasen i dag, 12. august 2026, i alle EU-land. Ikrafttredelsesdatoen går tilbake til 11. februar 2025, men fra og med i dag blir reglene direkte bindende i hvert medlemsland, uten behov for noe internt lovgivningsmessig transponeringstrinn. Vær forsiktig med en misforståelse som vi allerede har hatt muligheten til å avklare: faktisk, fra i dag blir det ikke forbud mot engangsplast.
Endose ketchupposer, innpakningene som holder flasker sammen i vannkasser, fruktbrett og hotellbaderomsflasker vil fortsette å selges, stansen er satt til 1. januar 2030. Det som begynner i dag er, om noe, nedtellingen til progressiv endring reglene og måtene emballasje lages og kastes på i Europa, med sikte på å promotere resirkulerbarhet og redusere deres virkninger og mengder, en sekvens av forpliktelser og tidsfrister som strekker seg til 2040. La oss se hva de umiddelbare endringene er og hvilke stadier som venter oss i årene som kommer.
Hva endres fra i dag på emballasje: EU-forordning 2025/40
Hva endrer seg egentlig i august? Det som endres fra i dag er reglene for plastemballasje som på det europeiske markedet, vil forby matemballasje som inneholder PFAS over spesifikke tersklersamtidig grensene for materialer som inneholder tungmetaller som f.eks bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom. Forordningen setter tre presise grenser for hvilke matemballasje ikke lenger vil kunne sirkulere på EU-markedet: hver enkelt PFAS som søkes etter med målrettet analyse må ikke overstige 25 ppb (deler per milliard), må summen av alle de oppdagede forbli under 250 ppb, og den totale summen kan ikke gå utover 50 spm.
Videre setter forskriften også svart på hvitt et tak for de fire allerede nevnte tungmetallene, hvis samlede konsentrasjon, i emballasje eller i enkeltkomponenter, må stoppe på 100 mg/kg. Den overordnede meningen med operasjonen er å designe emballasje som inneholder det uunnværlige minimum av farlige stoffer. Og bevisbyrden faller på selskapene, som vil måtte følge produktene deres med teknisk dokumentasjon og samsvarserklæringer.
Emballasjeforbud kommer i 2030
Som vi sa innledningsvis, er det andre tidsfrister som EU-landene må respektere. For eksempel innen 1. januar 2029vil EU-landene bli pålagt å innføre depositumssystemer for engangs drikkevarebeholdere, laget av plast eller metall. Forpliktelsen gjelder kun for stater som viser at de allerede oppnår høy grad av separat avfallsinnsamling. Mens vannskilledatoen er 1. januar 2030der forbud på ulike formater for engangsplastemballasje.
Blant disse er interessert multipack emballasje, plastfilmer eller ringer som brukes til å holde vannflasker sammen, engangsplastemballasje for ferdigpakket fersk frukt og grønnsaker som veier mindre enn 1,5 kg, engangsplastemballasje for mat og drikke som konsumeres på stedet, de av engangsposer for krydder, sauser, kaffekrem og sukkeremballasje av engangsflasker for kosmetikk og toalettsaker på hotellselv svært lette plastposer, vil de med en tykkelse på mindre enn 15 mikron være forbudt, med mindre de er nødvendige av hygieniske årsaker.
Videre, igjen fra 2030 engangs plastflasker må inneholde minst 30 % resirkulert materiale etter forbruk og all emballasje må falle innenfor minst klasse C resirkulerbarhet (på en A, B, C skala) for å forbli på markedet.
Veikartet til 2040
I mellomtiden vil medlemslandene måtte redusere emballasjeavfall per innbygger med 5 % sammenlignet med 2018 og alltid oppnå innen utgangen av 2030, resirkulering av 70 % av alt emballasjeavfall, med spesifikke terskler for materiale. I 2035 inngrepet fortsetter og kriteriet om effektiv resirkulering på en skala legges til resirkulerbarhet, reduksjonen av avfall per innbygger stiger til 10 % og de eksisterende pantesystemene som ikke har oppnådd 90 % innsamling må tilpasse seg minimumskravene.
Fra 2038 vil kun klasse A- eller B-emballasje være igjen på markedet 2040 avslutter reisen, med prosentandelen av resirkulert innhold som stiger opp til 65 %, når reduksjonen av avfall per innbygger 15 % og operatører blir bedt om å jobbe mot mer ambisiøse gjenbruksmål, for eksempel 70 % av transportemballasjen.
