hvordan priser, forbruk og røykeavgifter endres

- Ole Andersen

Starter i dag 15. april 2026 a vil bli brukt ytterligere økning i tobakksprisene. En prisøkning som varierer avhengig av merkene og kan til og med nå maksimalt 30 øre per pakke. Dagens økning er faktisk en del av en treårsplan som startet 13. februar sist og som legger opp til økninger på opptil 40 øre på tre åri samsvar med tiltakene i den nye budsjettloven som gjelder fra begynnelsen av 2026. Prisøkningen vil finne sted i faser: 15 øre per pakke i snitt i år, 25 øre i 2027 og ca 40 øre per pakke med start i 2028. Iht. Assoutientsen ideell forening som spesialiserer seg på forbrukerbeskyttelse, bør prisøkningen generere en inntekt på 1,47 milliarder euro i treårsperioden for statskassen.

Tiltaket styrker også bruken av særavgift as finanspolitisk virkemiddel og avskrekkende forbruk, med sikte på gradvise økninger over tid. Skattene på sigaretter, sigarillos og kuttet tobakk økes trinnvis mellom 2026 og 2028både i den faste komponenten og i minimumsnivåene, med sikte på å gjøre produktene gradvis dyrere.

Hvordan tobakksvarer prises

Prisen på tobakksvarer bestemmes ikke fritt av forhandleren, men kommer av en beslutning fast struktur etablert ved lov. Den består av flere deler: en andel som går til produsentenThe margin innregnet til forhandleren og en finansiell komponent som veier betydelig. Denne avgiftsdelen inkluderer både merverdiavgift og, viktigere, særavgiftendvs. en spesifikk avgift pålagt tobakk som en vare som er pålagt særavgifter.

For eksempel, hvis vi tar det konvensjonelle kiloet sigaretter som referanse, som er grunnlaget brukt i de offisielle tabellene, på en gjennomsnittlig sluttpris på 100 euro på alle sigarettmerker, ca. 60 euro de er særavgifter, 18-19 euro inkl. mva (Merverdiavgift), mens produsent og forhandler sammen forblir litt over 20 euro. Prisen på pakken som du kjøper hos tobakksforretningen kommer da fra denne basen, etter forhold, men andelene endres ikke.

Denne mekanismen gjelder ikke bare for sigaretter, men for alle kategorier av produsert tobakk og er designet for å gjøre prisene homogene, kontrollerbare og lett påvirkelige av finanspolitikken, spesielt når det besluttes å øke dem for å øke inntektene eller redusere forbruket.

Hvor mange røyker i Italia? En jevn nedgang siden 2008

I følge data fra ISS (Istituto Superiore di Sanità) som registrerer data om røyking i Italia, Andel røykere synker over tid. I 2008 – de første dataene tilgjengelig – røykte han omtrent 30 % av befolkningenmens andelen i 2024 falt til ca 23 %.

Det er derfor en nedgang, men den er ikke kontinuerlig: mellom 2019 og 2020 økte for eksempel andelen litt før den falt igjen. Denne trinnvise trenden indikerer at røykeslutt ikke er en lineær prosess antall røykere går ned på lang sikt, men påvirkes av eksterne faktorer, som økonomiske kriser eller endringer i vaner, som kan bremse eller midlertidig avbryte nedgangen.

I hvilken region forekommer røyking mest?

De territorielle forskjellene er markerte. På regionalt nivå finnes de høyeste andelene av røykere i flere områder i Sør- og Sentralområdet: Molise (31,4 %), Campania (28,4 %), Umbria (28,2 %) Og Valle d’Aosta (27,2 %) overstiger landsgjennomsnittet betydelig, dvs 23,8 %.

Tvert imot kan regioner som f.eks Veneto (19,7 %) Og Toscana (20,5 %) de er under gjennomsnittet. Men det tydeligste gapet oppstår på et sosialt nivå: mellom menneskene som erklærer mange økonomiske vanskeligheterrøyker omtrent 35–38 %mens andelen synker til ca 21 % blant dem som ikke har noen vanskeligheter.

Røyking er derfor mer utbredt nettopp der levekårene er mest ustabile og prisøkningene har størst konsekvenser.

Markedsandeler: færre sigaretter, flere elektroniske enheter

Et annet element å understreke når man ser på ISS-dataene er at tobakksmarkedet er i endring over tid: Hvis tidligere sigaretter dominerte, tar elektroniske enheter i dag en stadig større markedsandel.

I 2008 ble nesten hele andelen gjort av bare tradisjonelle sigaretter (ca. 30 %). I 2024 vil imidlertid de som kun røyker sigaretter falle til ca 18 % av befolkningenmens alternativene vokser: elektroniske enheter de ankommer kl ca 5 % og kombinert bruk av sigaretter og utstyr a ca 4 %.