Det italienske språket er gourmet: dette kan også sees i bruken av matuttrykk for å definere mennesker. Blant alle matvarene som fyller det figurative leksikonet, salamien inntar en egen plass. Å fortelle noen «du er en salami» er en måte å gjøre det på beskrive atferd eller kognitive evner til personen du henvender deg til nedsettende konnotasjon eller erting. Dette uttrykket brukes for å indikere noen som anses som naiv, ikke særlig smart, lett lurt eller ute av stand til å forstå en åpenbar situasjon, det husker direkte den eldste matkonserveringspraksis.
Det kan virke rart at en pølse fra den italienske gastronomiske tradisjonen har fått en metaforisk betydning av denne typen, men ved å rekonstruere uttrykkets historie kan vi forstå hvorfor. Fra et språklig synspunkt reagerer bruken av matbegreper for å betegne menneskelige egenskaper på en mekanisme som er typisk for naturlige språk: gitt at kroppen, maten og – mer generelt – sansene er grunnleggende i daglig- og kulturlivet har vokabularet knyttet til dem blitt et verktøy for å beskrive typiske menneskelige egenskaper som f.eks. temperament og denintelligens i metaforisk forstand.
Ordet salami stammer fra sent antikkens latin salamen (kommer igjen fra klassisk latin salbokstavelig talt «salt») brukes til å indikere bruken av salt for å konservere mat, senere forvandlet til senmiddelalderen til salamenmed henvisning til mat konservert med salt som fisk, spesielt det som nå kalles baccalà (eller tørrfisk). Den historisk-etymologiske betydningen av uttrykket vil derfor komme fra en endring i bruken av begrepet salamensom frem til 1700-tallet og utover identifiserte saltfisk eller torsk, fortsatt brukt i dag metaforisk for å beskrive en uuttrykkelig person: derav ordtaket om «være en torsk«.
Når det gjelder salami, utvikler metaforen seg fremfor alt rundt konsistensen. Salamien fremstår kompakt og fyldigherfra gir det den figurative ideen om en «fullt hode« men ikke i betydningen intellektuell rikdom – slik det kunne være «ha litt salt i hodet» – men full av sløvhet, stivhetkort sagt, mangel på mental elastisitet. I motsetning til andre pølser er salami også et krydret produkt som ikke lett endrer form: denne statiske naturen egner seg godt til å representere en person som ikke er veldig reaktiv eller treg til å forstå.
Ifølge noen tolkninger utbredt i populær tradisjonvil den implisitte referansen også være til delen av salamien, fordi det er en jevn overflate, uten skjøter, noe som forsterker bildet av noe «ikke veldig raffinert» fra et intellektuelt synspunkt. I tillegg kommer rollen til salami som daglig og populær matlangt fra enhver aura av raffinement som i overført betydning representerer det som er enkelt og innen alles rekkevidde, lett å bli symbol på naivitet.
Nettopp derfor tar det italienske språket et objekt fullt av positiv verdi og reverserer det symbolsk for å skape et effektivt og veldig ironisk uttrykk. Tonen som uttrykket uttales med må også vurderes, for hvis «du er en salami» den har sjelden volden til en faktisk fornærmelsedet fungerer ganske som spøkefull irettesettelse eller kjærlig sarkastisk kommentar som ikke påvirker personens dype identitet, men deres øyeblikkelige oppførsel. Det er en formel som lar deg kritisere uten å være åpenlyst aggressiv, og forvandler den negative vurderingen til et «klosset» bilde.
Italiensk, som nevnt innledningsvis, er virkelig rik på uttrykk knyttet til mat («fjerne kastanjene fra bålet», «å ha skinke for øynene») og henter også inspirasjon fra høytider («Jul med familien, påske med hvem du vil»), fremmede kulturer («beklager franskmennene») og ens eget land («se Napoli og dø») for å beskrive den mer fargerike måten som omgir oss.
