I Vest-Antarktisi en region av Ross-plattformen kalt “Crary Ice Rise”den tredje borekampanjen til SWAIS2C-prosjektet (Følsomhet av det vestantarktiske isdekket for to graders oppvarming). Prosjektet involverer forskere fra 10 land, inkludert Italia, med INGV (National Institute of Geophysics and Volcanology), University of Siena, University of Trieste og OGS (National Institute of Oceanography and Experimental Geophysics). Målet er å prøve under innlandsisen sedimentkjerner som inneholder informasjon om klimaet de siste hundretusener av år. Av spesiell interesse er de som angår perioder der planetens temperaturer var lik dagens. Å vite hvordan isen i Vest-Antarktis – spesielt sårbar for stigende temperaturer – oppførte seg ved disse anledningene, vil tillate oss å utvikle mer nøyaktige prognoser om fremtidige konsekvenser av pågående klimaendringer.
Hvordan sedimentkjerner utvinnes og analyseres i Antarktis
Med et areal på 473 000 km² er Ross plattformhvor boringen foregår, er den største flytende isbremmen på planeten. For å nå undersøkelsesstedet må utstyret fraktes hundrevis av kilometer over isen i beltevogner. Her bores hele plattformens tykkelse, ca. 500 m, før man møter et lag med havvann og til slutt når havbunnen. Fra sedimentene som utgjør sistnevnte er det planlagt utvinning kjerner opptil 200 m langesom deretter sendes til New Zealand, hvor forskere vil analysere dem for å identifisere mikrofossiler av marine alger: organismer som krever lys for å overleve. Deres tilstedeværelse i et lag som tilsvarer et visst tidsintervall tyder på at det på det tidspunktet ikke var is tilstede i dette området, og at temperaturene som en konsekvens var høyere. Gulrøtter vil derfor tillate deg rekonstruere havtemperaturer og omfanget av havis i fortiden. Av spesiell interesse er oppførselen til isbremmene og den antarktiske iskappen i perioder der den globale temperaturen på grunn av faktorer av naturlig opprinnelse var lik eller høyere enn den nåværende. For eksempel anslås det at temperaturene for rundt 125 000 år siden var 1 – 1,5 °C høyere enn i den førindustrielle perioden, og at havnivået var mer enn 6 m høyere på grunn av smeltingen av hettene.
Risikoen forbundet med smelting av is i Vest-Antarktis
Funksjonen til Ross-sokkelen er svært viktig fordi den beskytter isen som strekker seg inn på fastlandet i Vest-Antarktis ved å fungere som en støtte og bremse dens gli ned i havet. Men i dag er det stadig mer sårbart pga varmtvann renner og dyp av den sirkumpolare strømmen som også truer de andre antarktiske plattformene. Disse vannene har en avgjørende rolle i prosessene for smelting av isen ved bunnen av plattformensom kan svekke den til et punkt av fragmentering, og dermed favorisere strømmen av landis mot havet. Vi vet foreløpig ikke nøyaktig hvilken økning i global temperatur som kan få plattformen til å kollapse. De SWAIS2C-prosjektet er rettet mot å bestemme i hvilken grad Ross-sokkelen og den vest-antarktiske iskappen vil smelte i nærvær av en økning i temperaturer lik +2 °C sammenlignet med den førindustrielle perioden. Som et resultat vil det være mulig å utvikle mer nøyaktige spådommer også når det gjelder omfanget av fremtidig havnivåstigning.
