Som bekreftet av Agence France Presse EU-kommisjonen tar et skritt tilbake fra å stoppe produksjonen av biler med forbrenningsmotorer (bensin, diesel, gass, hybridbiler og kjøretøy drevet av lavutslippsdrivstoff) etter 2035. I praksis vil produsenter av biler med forbrenningsmotor kunne fortsette å produsere og selge disse kjøretøyene utover de forventede tidsfristene. Men det var ikke det eneste skrittet som ble tatt i dag: i stedet for å kreve en 100 % reduksjon i CO-utslipp₂ fra nye biler innen samme år som var erklært de siste månedene, er målet senket til 90 %.
Nyheten hadde allerede lekket i forrige uke, da presidenten for European People’s Party Manfred Weber hadde han avslørt til den tyske avisen Bilde å ha møtt presidenten for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen i Brussel.
Kommisjonen ledet av Von der Leyen hadde faktisk kunngjort et helt annet mål: Fra 2035 ville ikke alle nye biler og lette kjøretøyer som selges i EU lenger måtte produsere CO2-utslipp, og sette forbrenningsbiler ut av spill. Men så måtte han kollidere med virkeligheten, bygd opp av press fra den europeiske bilindustrien (Volkswagen, Stellantis, Renault, Mercedes-Benz og BMW), som nå kan kreve seier, og de av regjeringer (Tyskland og Italia først og fremst, etterfulgt av Polen, Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og Bulgaria), som ustanselig har bedt kommisjonen om å gjennomgå de «for strenge» tidsfristene og de «for rigide» målene som skal forfølges om så få år.
Videre, for å nå målet om 90 % utslippsreduksjon som er tildelt hver produsent, har kommisjonen foreslått å innføre en ny kategori elbiler godkjent som «M0» (M null), med lavere ytelse enn tradisjonelle biler og mindre dimensjoner (maksimal lengde 3,40 meter). Bare én betingelse: disse bilene må være laget i Europa. Hver av disse små e-biler plassert på markedet vil garantere en fordel for produsentene, slik at de kan akkumulere fortjeneste superkreditter og følgelig kompensere for salg av et større antall kjøretøyer med forbrenningsmotor enn den generelle grensen på 90 % tillater.
Hypotesen om en utbredt europeisk elbil kolliderer imidlertid med spørsmålet omopprinnelsen til batterienesom nesten utelukkende kommer fra Asia. I offisiell kommunikasjon det er ingen henvisning til mulig finansiering for etablering av nye megaindustrielle anlegg i Europa dedikert til storskala produksjon av LFP (litium-jern-fosfat) batterier, som takket være lavere kostnader vil representere den eneste løsningen som virkelig er kompatibel med elektriske biler designet for å være økonomiske.
I følge noen politikere med kompetanse innen bilsektoren og klimaspørsmål er denne beslutningen – som burde tillate en mer gradvis overgang til elektrisk forut for lavutslipps- og hybridbiler eller andre overgangsløsninger – det kunne det imidlertid bremse overgangen til elektrisk mobilitet og svekke europeisk konkurranseevne sammenlignet med Kina, nå stadig mer foran i sektoren. Videre, ved å senke målet for reduksjon av CO₂-utslipp fra 100 % til 90 %, risikerer EU ikke å nå målene som er satt for avkarbonisering av transportsektoren. Dette kan undergrave innsatsen for å redusere Europas samlede CO₂-utslipp.
