Tilstedeværelsen av Europeisk villkatt (Felis silvestris silvestris) i Toscana i Pistoia Apenninene ble konstatert av høyoppløselige bilder tatt innDynamo Oasiset naturreservat tilknyttet WWF på over tusen hektar. Overvåking begynte i 2022 da en kamerafelle registrerte passasjen av et eksemplar som kan tilskrives den minste europeiske villkatten. Forskningsaktiviteten har nylig utviklet seg takket være bruken av refleksfellehøyoppløselige filmsystemer som lar deg dokumentere de nattlige vanene og de mest unnvikende atferdene til ville dyr nøyaktig. For å bekrefte identiteten til den europeiske villkatten, ikke lett å skille fra huskatten (Felis catus) ekspertene analyserte de synlige egenskapene til prøvene som f.eks stor ringformet hale med svart spiss («klubb»), den grå-svarte striper i pelsenden klar svart ryggstripe som avgrenser baksiden og sidene. Det naturlige habitatet til denne arten, som når 120 cm i lengde og veier mellom 2,8 – 3,8 kg, er løvskog der dens ferdigheter som et smidig og unnvikende rovdyr er effektive. Dens diett består hovedsakelig av gnagere som voles og mus, fugler, harer, insekter og krypdyr.
Som med de fleste kattedyr, gjør dens sjeldenhet og sjenerte vaner observasjon i naturen ekstremt vanskelig. Til tross for dette finnes villkatten også i andre WWF-reservater på italiensk territorium, noe som indikerer den gode helsen til økosystemene. Spesielt er det oppdaget prøver som er ufarlige for mennesker i Abruzzo kl Skyttens struperi Umbria ved reservatet til Alviano-sjøenpå Sardinia i oasen av Mount Arcosu (underart Felis silvestris lybica) ea Pian Sant’Angelo i Lazio.
Også den Friuli Venezia-Giulia det kunne være vert for en populasjon av ville katter, som demonstrert ved utgivelsen av et ungt eksemplar dokumentert av de sosiale profilene i regionen som ble behandlet i fem måneder i Terranova recovery center etter å ha blitt overkjørt ved et uhell i den tidligere provinsen Gorizia.
Den europeiske villkatten er en beskyttet art i Europa, men i fare for å dø ut. Hovedfarene kommer ikke fra jakt, men frahybridisering med huskatten som fører til tap av artens opprinnelige genetiske arv, ved habitatfragmentering på grunn av avskoging og infrastrukturbygging og ved overføring av patogener fra herreløse katter.
Den italienske halvøya er hjemsted for fire genetisk distinkte populasjoner, ansett som viktige bevaringsenheter. For å overvåke situasjonen Maremma naturhistoriske museumsammen med ISPRA – Høyere institutt for miljøvern og forskning – og til departementet, lanserte «Felis DB»-prosjektet med sikte på å skape en Integrert nasjonal database. Planen kombinerer historiske og aktuelle data (genetiske, fotografiske, GPS, kadaver) for å kartlegge artene og hybridene nøyaktig. For å samle inn så mye informasjon som mulig er en portal aktiv borgervitenskap hvor hvem som helst kan laste opp data og rapporter om arten i den aktuelle «dataregistrering»-delen.
