De John Hancock Towerogså kalt bare «Hancock”, er den høyeste skyskraperen i byen Boston (Massachusetts, USA) og ligger på Claredon Street 200. Med sin 60 etasjerhøy 241 meterer en gigant som skiller seg ut på panoramaet av byen. Bygget ferdig i 1971, det huskes blant annet for sitt «hengende» vinduer…la oss se nærmere på dette interessante prosjektet.
John Hancock Tower i Boston: designen og parallellogramplanen
Designet av arkitekten Henry N. Cobb av studiet IM Pei & Partnere (nå Pei Cobb Freed & Partners), den John Hancock Tower i bydelen Back Bay sentrum er en skyskraper med en modernistisk og minimalistisk stilmed enkle linjer og preget av en dyp symmetri. Planten er formet parallellogramsom gir strukturen en elegant og avsmalnet linje. De glassmalerier, ikke overraskende ble de laget i en litt blå farge, slik at tårnet på de klareste og lyseste dagene ikke «løsner» for mye fra horisonten. Som et siste modernistisk preg er kortsidene av parallellogrammet markert med en dyp vertikalt hakksom bryter opp massen av tårnet og understreker dets vertikalitet. Sent på kvelden fanger det vertikale hakket i nordvest det siste av himmelens lys, mens de større glasspartiene reflekterer den mørkere himmelen.
Hva skjedde med Bostons høyeste skyskraper: glassfeil
John Hancock Tower har presentert siden innvielsen (planlagt til 1971, men som fant sted i 1976) en hel serie med problemer fra et rent teknisk synspunkt.
Et første problem oppsto i byggefasen du graver, for konstruksjon av fundamentene til strukturen. Guder ble skapt støttemurer i stål som snart ga etter under horisontal skyvekraft av de enorme mengdene av leire som kjennetegner undergrunnen til stedet, Back Bay of Boston. Denne svært viktige fiaskoen resulterte i skade på konstruksjoner nær byggeplassen. Blant de viktigste strukturene som ble skadet av denne kollapsen var Trefoldighetskirken på St. James Avenue. Han ba om det og fikk i etterkant en godtgjørelse på et godt beløp 11 millioner dollar.
Et annet viktig problem gjaldt bl.a briller som skyskraperen er dekket med. La oss snakke om vinduer 1,2 m × 3,4 m og vekten av 230 kg og som de ofte er faltselv fra de høyeste etasjene, krasjer katastrofalt til bakken, med den ikke så store risikoen for å drepe noen. Politiet stengte ofte omkringliggende gater når vinden oversteg 72 km/t.
Videre er komplikasjoner som påvirker skyskraperen nært knyttet til strukturell stabilitet av samme. De store svingningene i skyskraperen, på grunn av horisontale belastninger på grunn av vinden, forårsaket reisesyke blant beboerne i de høyeste etasjene. For å redusere disse svingningene ble det installert to massedempere godta 58. etasje.
For å forstå nøyaktig hvordan disse enhetene klarer å stoppe svingningene, stoler vi på beskrivelsen av Robert Campbellarkitekt og arkitekturkritiker for Boston Globe. Se for deg to enorme stålbokser fylt med bly, som veier godt 300 tonn hversom ligger i motsatt ende av 58. etasje.
Disse blokkene er forankret til strukturen via et system av fjærer og støtdempere og glir fritt på en smurt stålplate. Når vinden får skyskraperen til å svaie, har vektene en tendens til å forbli stasjonære på grunn av treghet mens gulvet beveger seg under dem. På det tidspunktet trer fjærene inn og «trekker» bygningen bakover, og bremser bevegelsen.
Effekten er lik den for a gyroskop som stabiliserer tårnet. Valget om å installere to motvekter er ikke tilfeldig, men tjener også til å motvirke vridninger, og trekker i motsatte retninger når bygningen har en tendens til å rotere på seg selv. Et genialt korrigerende inngrep som på det tidspunktet kostet ca 3 millioner dollar for demper.
