De er funnet spor etter utbruddet av Vesuv som i 79 e.Kr ødelagt Pompeii og Herculaneum på havbunnen i Tyrrenhavetutenfor kysten av Calabria a hundrevis av kilometer fra vulkanen og utover 600 m under havoverflaten. Dette ble avslørt av studiene utført av University of Palermo i samarbeid med University of Napoli og CNR, som dukket opp under konferansen «POMPEII 79 AD spørsmål om metode og historisk fortelling«. Funnet, som ble gjort ved å ta marine sedimentkjerneravslører stor avstand nådd av asken som sendes ut av Vesuv ogfall i temperatur som fulgte arrangementet. Ytterligere analyser av pollen og fossile stammer kan bidra til å definere datoen for utbruddet mer presist, som ifølge Plinius den yngres vitnesbyrd var 24. august, men som det fortsatt er usikkerhet om.
Oppdagelsen av spor etter Vesuvs utbrudd i 79 e.Kr
Forskerne gjennomførte oseanografiske kampanjer på havbunnen i Tyrrenhavet, Det joniske hav og den sicilianske kanalen, og tok marine sedimentkjerner som deretter ble analysert og sammenlignet med hverandre. I kjernen av det sørlige Tyrrenhavet, som gir informasjon om de siste 15 000 årene av jordens geologiske historie, lag av vulkansk aske at karbon-14 dateres tilbake til Vesuvs utbrudd i 79 e.Kr. Den geografiske plasseringen av funnet, ifølge paleoklimatologen Antonio Caruso, viser at «asken til den vulkanske skyen var båret av vinden mot sør-sørøstnår avstander på hundrevis av kilometer og slår seg ned på bunnen av havet.» De geokjemiske analysene av sedimentene og de fossile skjellene av marine organismer inneholdt deri viste også at det umiddelbart etter Vesuvs utbrudd skjedde en liten temperaturnedgangsom imidlertid ikke kunne kvantifiseres. Dette er hva som kan skje etter spesielt intense utbrudd som avgir store mengder aske, som er i stand til å reflektere og derfor delvis blokkere solstråling, og dermed senke temperaturen i en viss periode.
Gjenoppbyggingen av vulkanutbruddet: datoer og temperaturer
Forskernes mål er også å rekonstruere gjennomsnittstemperaturene tilstede i det sentrale Middelhavet i løpet av århundret da utbruddet skjedde, mellom år 0 og 100 e.Kr For å gjøre dette, må du analysere fossil pollen inneholdt i de kontinentale sedimentene som kommer fra innsjøene i sentral-sør-Italia og vekstringene til fossile trestammer funnet i Herculaneum. I denne rekonstruksjonen vil det være nødvendig å huske på de astronomiske faktorene som kan ha påvirket datidens klima: disse er tusenårige bevegelserperiodiske variasjoner i orienteringen og helningen til jordaksen og formen på jordens bane. Disse bevegelsene påvirker fordelingen av solstråling som kommer til jordens overflate i løpet av året og derfor på temperaturene og varigheten av årstidene. En annen faktor å vurdere er solflekkerhvorav antallet varierer syklisk over tid, med effekt på klimaet.
Alle disse elementene kunne bidra, i tillegg til å rekonstruere datidens temperaturer, også til å definere faktisk dato for utbruddet. Basert på det som kom frem under konferansen, ser det foreløpig ut til at datoen for utbruddet er angitt i det berømte brevet til Plinius den yngre historikeren Tacitus kunne stoles på. I følge vitnesbyrdet til Plinius den yngre var det 24. augusten dato som på den tiden falt i høstsesongen. Hypotesen, formulert i 2022 basert på noen funn, ifølge hvilken hendelsen fant sted 24. oktober, ville derfor være i tvil.
